Bosnia-Hercegovina er en republikk i Europa, på Balkanhalvøya. Den grenser mot Serbia og Montenegro i øst og sørøst, Kroatia i nord og vest. Grensen til dagens Bosnia-Hercegovina er identisk med grensene til delrepublikken med samme navn i det føderale Jugoslavia, som varte fra 1945 til 1992.
Dobbeltnavnet viser til de to historiske områdene Bosnia og Hercegovina, som begge er bebodd av serbere, kroater og bosniaker (slaviske muslimer). Av større praktisk betydning er inndelingen av landet siden 1995 i en serbisk del (Republika Srpska) og en kroatisk-bosniakisk del (Føderasjonen Bosnia og Hercegovina).
Historisk har Bosnia-Hercegovina ligget i skjæringspunktet mellom østlig og vestlig kristendom – og mellom kristendom og islam. Med nasjonalismens framvekst på 1800-tallet startet en utvikling der landets romersk-katolske befolkning identifiserte seg som kroater og de ortodokse som serbere. Etter hvert utviklet det seg også blant muslimene, som var sterkt preget av tyrkisk kultur, en nasjonal bevegelse. Da den jugoslaviske føderale statsdannelsen gikk i oppløsning tidlig på 1990-tallet, ble Bosnia-Hercegovina fra 1992 til 1995 åsted for en svært voldelig krig mellom serbere, kroater og bosniaker.
Fredsavtalen etter krigen, Dayton-avtalen fra 1995, satte landet under internasjonal militær og politisk-administrativ kontroll. Landet har siden vært preget av ulmende politiske spenninger og manglende økonomisk utvikling. Landet har mottatt massiv bistand siden 1995, og sliter med mange av bistandens bivirkninger, som passivisering og akselerert korrupsjon.
Landets nasjonalsang er uten tekst og heter Intermeco (det vil si intermesso).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.