Skip
M/S Brategg i 1932

Brategg-ekspedisjonen var et forskningstokt til den antarktiske stillehavssektoren. Ekspedisjonen var utrustet av De norske hvalfangstselskapers forbund i samarbeid med Det norske geografiske selskabs havforskningskomité. Undersøkelsene ble foretatt med fartøyet Brategg i den antarktiske sommeren 1947–48. Vitenskapelig leder var zoologen Holger Holgersen, kaptein var Nils Larsen.

Ekspedisjonens arbeid ble vesentlig av oseanografisk art og undersøkelsene ble foretatt vestover fra Peter I Øy til 174 grader 31 minutter vestlig lengde og mellom 62 grader sør og iskanten. 13. februar 1948 var ekspedisjonens medlemmer i land på Peter I Øy. Det var den andre norske landgangen på øya. Landing ble også foretatt på Deceptionøya for geologiske og zoologiske undersøkelser.

Brategg

Brategg hadde en lang og spennende historie også utenom denne antarktiske ekspedisjonen. Det ble bygget som fiskebåt på Trondhjems mekaniske Værksted i 1931−1932. Det var 166 fot (50,6 meter) langt og hadde stålskrog og 500 hestekrefters dieselmotorer. Det ble registrert i Ålesund og brukt til å fiske kveite ved Island og Grønlands vestkyst. I 1934−1935 var skipet i tjeneste som kystvaktskip for den norske marinen. I 1935 ble skipet solgt og omregistrert i Trondheim. Under andre verdenskrig ble Brategg brukt som frakteskip for norsk fisk som antagelig skulle til Tyskland. I 1941 ble det ombygd og gjort større. I 1947−1948 var Brategg i Antarktis som beskrevet over. Hovedmålet var egentlig å lete etter nye hvalfangstfelter, men forskningen var en viktig prioritet.

I 1949 ble Brategg solgt til Peter S. Brandal & Co. av Brandal ved Ålesund og ble, etter at skroget ble forsterket, brukt til selfangst ved Newfoundland og forsyning av de danske stasjonene på Øst-Grønland under navnet Jopeter. I 1955 ble skipet fanget i isen ved Nordøst-Grønland og forlatt. Det ble funnet fortsatt flytende året etter og ble tauet tilbake til Norge og reparert. Det fikk nå navnet Polarbjørn. Det seilte to ganger tilbake til Antarktis, i sørsommeren 1958−1959 og året etter, begge gangene i forbindelse med den norske antarktis-ekspedisjonen Norway Station under Det internasjonale geofysiske året 1957–1958. Fra 1960 fortsatte Polarbjørn med selfangst ved Newfoundland og levering av forsyninger til Øst-Grønland og Jan Mayen. I 1974 ble skipet solgt til Canada og fikk det nye navnet Lady Johnson II. I 1988 ble det igjen solgt og fikk enda et navn, Beothic Endeavour. I 1993 ble det nye eiere og nytt navn, Arctic Trader, men etter kortvarig bruk sank skipet ved Sheet Harbour, Nova Scotia, og vraket ble liggende der. Skipets mangfoldige historie er detaljert beskrevet av Magnus Sefland (2018).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Headland, Robert K. (1993): Chronological List of Antarctic Expeditions and Related Historical Events, Cambridge University Press
  • Sefland, Magnus (2018): Brategg: the polar vessel that was also Jopeter, Polarbjørn, Lady Johnson II, Beothic Endeavour and Arctic Trader, Polar Record Vol. 54 January, Cambridge University Press

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg