Faktaboks

Carl von Linné
opprinnelig Carl (Carolus) Linnæus
Født
23. mai 1707, Råshult i Småland
Død
10. januar 1778, Uppsala, Sverige
Levetid - kommentar
Født 13.05.1707 etter den daværende svenske kalenderen
Carl von Linné
Carl von Linné
Av /Sveriges Nationalmuseum.
Linné, Carl von (foto, den botanisk hagen i Uppsala)

Sveriges eldste botaniske hage ligger i Uppsala. Linné overtok som bestyrer her i 1741, og forvandlet en i utgangspunktet forfallen hage til å bli en av verdens fremste botaniske hager.

Av /KF-arkiv ※.

Carl von Linné var en svensk lege, zoolog og botaniker, som er mest kjent for å ha arbeidet med systematikk i biologien, og for å ha innført systemet med latinske navn på arter.

Tidlig karriere

Allerede 23 år gammel overtok han forelesningene ved og forvaltningen av den botaniske hagen i Uppsala for professor Olof Rudbeck d.y., og i 1731 hadde han i hovedsak ferdigstilt plantesystemet sitt, som senere ble svært utbredt og berømt.

Han foretok studiereiser til Lappland i 1732 og Dalarna i 1734. Året etter reiste han til Nederland, tok medisinsk eksamen og doktorgrad i Harderwijk. Han ble i Nederland i tre år. Her utga han en rekke fremragende botaniske avhandlinger, blant annet Systema naturae (1735), Fundamenta botanica (1736), Flora lapponica (1737) og Genera plantarum (1737).

Linné reiste til Stockholm og praktiserte som lege der til 1741, samtidig som han foreleste i mineralogi og botanikk, stiftet det svenske videnskapsakademi og var dets første preses.

Naturhistorie i Uppsala

Linnés eget herbarium
Linné samlet og systematiserte selv et stort antall planter. Herbariet hans eies nå av Linnean Society of London.
Linnés eget herbarium
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Han var professor i medisin ved Universitetet i Uppsala fra 1741 og senere i naturhistorie, og han virket der til sin død. Studenter fra mange land kom til Uppsala fordi Linné var en ypperlig lærer som i stor grad vakte sine elevers interesse for naturen. Selv forlot han ikke Sverige i denne tiden, men han sendte elevene sine til fjerne land, og de brakte med seg et stort materiale til forskning tilbake.

I dette tidsrommet sendte han ut mange og betydelige verker, for eksempel Flora suecica (1745), Philosophia botanica (1751), Species plantarum (1753), Clavis medicinae (1766) og Mantissa plantarum I og II (1767–1771), i tillegg til nye og bedre utgaver av eldre arbeider.

Linné ble adlet i 1757. Hans verdifulle samlinger tilhører nå Linnean Society of London.

Betydning

Carl von Linné (d.e.). Gravering etter et oljemaleri av Alexander Roslin fra 1775.

.
Lisens: fri

Linné har hatt størst betydning som systematiker. Han klargjorde artsbegrepet, ryddet opp i tidligere varieteter og former og gav korte og klare artsbeskrivelser. Latinsk navngivning av arter med binær nomenklatur skriver seg stort sett fra ham. I alt laget han beskrivelser av cirka 10 000 plante- og 6000 dyrearter.

Han klargjorde spørsmålet om plantenes kjønn og beskrev et seksualsystem for planteriket. Helt til våre dager har hans kunstige system vært brukt til bestemmelse av planter. Han var en overmåte skarp iakttager og fremholdt egen observasjon som det viktigste verktøyet for en naturforsker. Hans reiseskildringer fra Sverige er også av god litterær kvalitet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Blunt, W.: Carl von Linné : en biografi, rev. utg., 2002 (originaltittel: The complete naturalist. A life of Linnaeus)
  • Frängsmyr, Tore, red.: Linnaeus: the man and his work, rev. ed., 1994, isbn 0-88135-154-7
  • Hessen, Dag: Carl von Linné, 2000 (Ariadne-serien), isbn 82-05-27560-2
  • Landell, Nils Erik: Läkaren Linné : medicinens dubbla nyckel, 2004, isbn 91-7203-593-5
  • Sõrlin, Sverker & Otto Fagerstedt: Linné och hans apostlar, 2004, isbn 91-27-35590-x

Faktaboks

Carl von Linné

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg