Christen Brun var en norsk biskop. Han ble cand. theol. i 1870 og var først folkehøyskoleleder i Skoger i Jarlsberg og Larviks amt (Vestfold), deretter, fra 1873, bestyrer av lærerskolen i Balestrand. I 1877 ble han sogneprest i Våler (Solør), i 1887 sogneprest ved Mariakirken i Bergen og i 1896 i Johanneskirken samme sted. Han var biskop i Hamar fra 1906 til sin død i 1917.
Brun utfoldet et omfattende kirkehistorisk forfatterskap, blant annet Oplysningens tidsalder (1886), Rationalismen i dens historiske Sammenhæng med det 18. Aarh.s Oplysning (1891), Methodismens Oprindelse og Væsen (1895), Baptismen (1902) og Den Lammerske bevægelse (1904). I årene 1894–1895 fungerte han som lærer i kirkehistorie ved Universitetet i Oslo. Dogmatiske spørsmål behandlet han i Nadverens Betydning for Kristenlivet (1905) og Om Inspirationen (1911).
Brun var teologisk konservativ og støttet Menighetsfakultetet, hvor han ble sensor da institusjonen fikk eksamensrett i 1913. I 1896 ble han innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.