Conservative Party, Det konservative parti, politisk parti i Storbritannia, sammen med Labour Party det dominerende partiet. Partiet er en arvtaker til det tidligere Tory Party og ble organisert fra 1830-årene av. Som offisielt partinavn ble det første gang brukt 1867, men betegnelsen Tory Party brukes fortsatt. Sir Robert Peel ledet Storbritannias første konservative regjering (1834–35), og senere stod Benjamin Disraeli og markien av Salisbury frem som ledende konservative politikere. På 1900-tallet har partiet hatt regjeringsmakten i Storbritannia 1900–05, 1922–24, 1924–29, 1935–40, 1951–64, 1970–74 og 1979–97, med følgende statsministere: Arthur James Balfour, Andrew Bonar Law, Stanley Baldwin, Neville Chamberlain, Sir Winston Churchill, Sir Anthony Eden, Harold Macmillan, Sir Alec Douglas-Home, Edward Heath, Margaret Thatcher og John Major. I Thatchers regjeringstid 1979–90 utviklet partiet en stadig mer høyreorientert profil. Ved valgene 1992 fikk partiet 41,9 % av stemmene og 336 av 651 mandater i Underhuset. 1997 gjorde partiet sitt dårligste valg noen sinne og fikk 30,9 % av stemmene og bare 165 mandater. I 2001 gjorde partiet det like dårlig med 166 mandater. Fremgangen i 2005 gav 198 mandater, men likevel langt unna regjeringsmakt. Tre valgnederlag på rad har ført til at partiet har konsolidert seg og fått en ny sentrumsprofil under David Cameron. For valgresultater, se for øvrig tabell under Storbritannia og Nord-Irland – historie.
Thatcher var partileder 1975–90, John Major 1990–97, William Hague 1997–2001, Iain Duncan Smith 2001–03, Michael Howard 2003–05 og David Cameron fra 2005. Se for øvrig konservatisme og konservative partier.
