David Knudsen var en norsk skuespiller.
Han debuterte i 1902 som Tabarin i Catulle Mendés stykke Tabarins kone på Den Nationale Scene og hadde senere store dramatiske oppgaver som Brand, Peer Gynt og Paul Lange i Bjørnstjerne Bjørnsons Paul Lange og Tora Parsberg.
På Fahlstrøms Theater (fra 1907) og Nationaltheatret (1911–1940) utviklet han seg til en vittig, skarp og klok karakterkomiker. I klassiske komedier skapte han ypperlige figurer hos William Shakespeare og Ben Jonson. Hans mesterverk var Celius i Nils Kjærs Det lykkelige valg, en oppgave som han samtidig utleverte og gikk inn for med munter og menneskelig kunst. Varianter av typen skapte han hos Henrik Ibsen, som Helmer i Et dukkehjem og Hjalmar Ekdal i Vildanden, og som statsråd Stabel i Gunnar Heibergs Tante Ulrikke. Større varme og bredde var det over hans Bjørnson-skikkelser, som Tjælde i En fallit. Hans siste store, nye oppgave var Kammerherren i De unges forbund (1950).
Han var bror av skipsmegleren Karl Fredrik Knudsen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.