Avishode til Den Constitutionelle
Avishode til Den Constitutionelle
Den Constitutionelle.
Første nummer av Den Constitutionelle, 1. februar 1836.
Første nummer av Den Constitutionelle, 1. februar 1836.
Av .

Den Constitutionelle var en norsk dagsavis som ble utgitt i perioden 1836 til 1847.

Avisen ble grunnlagt av bokhandler Johan Dahl, som ønsket å skape en avis på høyere nivå enn Morgenbladet. Den satte høye krav til det journalistiske innhold, innførte daglige lederartikler og anførte redaktørens navn på tittelsiden. Ansvarlighet var dens motto.

Avisen fremstod som et organ for Intelligenspartiet. Avisen gikk i 1847 inn i Den Norske Rigstidende.

Historie

Johan Fjeldsted Dahl
Johan Fjeldsted Dahl (1807–1877) hadde gått i lære hos bokhandler Jacob Deichman i København allerede som 14-åring. I 1829 fikk han arbeid hos Jørgen Wright Cappelens bokhandel i Christiania, og i 1832 åpnet han sin egen bokhandel i Kirkegaten 9. Den ble et viktig samlingssted for litterært interesserte borgere og «troppistene». Den Constitutionelle regnes som en av forløperne for den konservative presse. På folkemunne ble avisen gjerne kalt «Nella». Den Constitutionelle var antakelig ment som et mottrekk til den radikale avisen Statsborgeren. Ved enkelte anledninger kom avisen ut med litografiske trykk som vedlegg. Helt fra begynnelsen kom Den Constitutionelle ut i et større format enn Morgenbladet. Dette tvang også Morgenbladet til å gå over til folioformat. I motsetning til Morgenbladet fikk Den Constitutionelle aldri en landsomfattende leserkrets. De fleste abonnentene var embetsmenn, handelsmenn og håndverkere. Avisen kom ut sju ganger i uken, og abonnementsprisen var som for Morgenbladet 6 sp i året.
Johan Fjeldsted Dahl
Ny Illustreret Tidende.

Den Constitutionelle ble grunnlagt av den danskfødte bokhandler Johan Dahl med hjelp av ildsjelene Ulrik Anton Motzfeldt og Carl Andreas Fougstad.

Motzfeldt ble den første redaktøren og ledet arbeidet med avisen i perioden 1836–1840, med Anton Martin Schweigaard som medredaktør. Den 3. september 1835 ble det kunngjort i Morgenbladet at det skulle startes en ny dagsavis i hovedstaden. En subskripsjonsplan ble offentliggjort i Morgenbladet 20. august 1835. Av de 4000 spesidaler som utgjorde budsjettet, skulle 3/8 skytes inn av grev Wedel på Bogstad gård. Wedel hadde et nært forhold til redaksjonen selv om han formelt trakk seg ut da han ble utnevnt som stattholder i 1836. Men forbindelsen til Wedel skapte grunnlag for et rykte om at redaksjonen var talerør for den svenske kongemakten. Den Constitutionelle fikk stor betydning som politisk og litterært organ.

Avisen ble et samlingssted for den kretsen som gikk under navnet Intelligenspartiet, og som sluttet opp om Johan S. Welhaven i hans kamp mot Henrik Wergeland. På tross av motsetningene bidro Wergeland selv i avisen. Det var her hans kjente dikt «Herman Foss» første gang kom på trykk. Men Wergeland var ikke alltid velkommen i spaltene, og etter 21. desember 1842 var han uønsket.

Tilhengerne av Den Constitutionelle, som gikk under navnet «troppistene», omtalte redaksjonen som «sentrum for kritikk, vidd og smak». Fougstad var en dyktig journalist og medredaktør i flere numre. Han introduserte stortingsreferatet som sjanger i den politiske journalistikken i Morgenbladet. Denne erfaringen tok han med seg over i Den Constitutionelle. Da avisen i 1836 tok til orde for økt stortingsmakt, var artikkelen antakelig ført i pennen av Fougstad.

Redaktørskifte

Anton Martin Schweigaard var medredaktør fra 1836. Fougstad trakk seg ved utgangen av 1836, mens Schweigaard fortsatte ut 1840. Fra september 1841 sto dikteren Andreas Munch som redaktør. Halfdan Kierulf, som var medarbeider i redaksjonen, omtaler Munch i et brev til sin bror som en slapp og lite inspirerende redaktør. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til avisens død. Motzfelt sluttet i Den Constitutionelle ved utgangen av 1842.

Munch hadde stilling i departementet, men måtte gå etter at regjeringen ved nyttårstider i 1845 benyttet seg av en bestemmelse der embetsmenn ble forbudt å polemisere offentlig mot regjeringen. Dette vakte sterke reaksjoner også i våre naboland og ble regnet som et brudd på grunnlovens paragraf 100. Avisen ble i 1846 solgt til skandinavisten og forfatteren Georg Anton Krohg, som måtte gi opp driften året etter.

Redaktører

Blandt avisens redaktører var:

Medarbeidere

Blant de faste medarbeidere var:

Fakta

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg