Den Nationale Scene

I 1850 ble Det norske Theater i Bergen stiftet etter initiativ fra Ole Bull. Henrik Ibsen var instruktør og konsulent i perioden 1851–1857, mens Bjørnstjerne Bjørnson var teatersjef i 1857–1859. Blant skuespillerne i den første perioden var Johannes Brun og Lucie Wolf. Det norske Theater ble det første helt norske teatret; dets innsats var både kunstnerisk og nasjonal, og bidro til å gjøre norsk til det selvfølgelige scenespråket i Norge. I 1863 måtte teatret stenge av økonomiske grunner.

I 1876 ble Den Nationale Scene stiftet etter initiativ fra Bergens borgere med Teaterforeningen i spissen. Teaterforeningen fikk kontrakt på å leie den gamle teaterbygningen på Engen, som hadde huset Det norske Theater, av Det dramatiske selskap. Store deler av arkivaliene til DnT fulgte med i bygningen da DNS ble etablert. Den første sjefen ved dette teatret var Nils Wickstrøm.

Blant hovedkreftene på slutten av 1800-tallet var Fredrik Garmann og Bernt Johannessen. Bergensk ble i denne tiden det ledende scenespråket, og i årene frem til 1900 fikk de fleste norske skuespillere, blant andre Johanne Dybwad, sin debut ved Den Nationale Scene. Til teatrets faste ensemble hørte Magda Blanc, Torborg Schønberg, William Ivarson, Lorentz Thyholdt, Octavia Sperati og Karl Bergmann. Blant periodens teatersjefer kan Gunnar Heiberg, Johan Irgens Hansen og Gustav Thomassen nevnes.

Ludvig Bergh var fra sjef 1909 til 1924. Senere ble særlig Hans Jacob Nilsens sjefstid (1934–1939) en rik, stimulerende tid. I mellomkrigstiden var blant annet Tore Segelcke, Odd Frogg og Ella Hval i perioder fast ansatt ved Den Nationale Scene. Blant skuespillerne i etterkrigstiden kan Kolbjørn Buøen, Norma Balean, Rolf Berntzen, Hans Stormoen, Lothar Lindtner og Kjell Stormoen nevnes. Senere er talentfulle yngre generasjoner kommet til. Et forum for eksperimentelt teater har man fått i Lille Scene på loftet. På 1960- og 1970-tallet manifesterte Knut Thomassen seg som en radikal og sterk teatersjef.

Av utenlandske instruktørers oppsetninger ved teatret huskes kanskje særlig Charles Marowitz' Hedda Gabler (1978). I tillegg til å spille så vel ny som klassisk norsk og utenlandsk dramatikk, har Den Nationale Scene også holdt på et særpreget bergensk repertoar, først og fremst representert ved Hans Wiers-Jenssens komedie Jan Herwitz, som med stor suksess har vært spilt gjentatte ganger siden urpremieren i 1913, senest i 1988.

I Tom Remlovs ti år lange sjefstid (1986–1995) satset teatret mye på nyskrevet norsk dramatikk, både taledramatikk og musikkteater. Teatret har også satset på vellykkede maratonoppsetninger av klassikere som Aiskylos' Orestien, Amalie Skrams Hellemyrsfolket og My Fair Lady. Skuespiller Bjarte Hjelmeland var teatersjef fra 2008 til 2011. Fra 2012 var Agnete Haaland teatersjef, og 2020 overtok den svenske scenekunstneren Stefan Larsson. Fra 2023 er Solrun Toft Iversen teatersjef.

Siden 1993 har Den Nationale Scene hatt status som nasjonalt teater. Teatret er hundre prosent statlig finansiert.

I 1909 fikk teatret sin nåværende bygning, tegnet av Einar Oscar Schou. Salen, foajeen og vestibylen fikk mindre ødeleggelser under andre verdenskrig, og ble gjenoppbygd etter nye tegninger av Einar Oscar Schou. Først i 2001 ble bygningen ført tilnærmet tilbake til sin opprinnelige form. Bygningen ble fredet i 1993.

• teater
• norsk teaterhistorie

• Den Nationale Scenes nettsider

• Aarseth, Asbjørn: Den Nationale scene 1901–31, 1969
• Blanc, T.: Norges første nationale Scene [...], 1884
• Gatland, Jan Olav: Repertoaret ved Den nationale scene 1909–1997, 1998, isbn 82-91966-00-1
• Lorentzen, Bernt: Det første norske teater, 1949
• Nygaard, Knut & Eiliv Eide: Den Nationale scene 1931–1976, 1977, isbn 82-05-10827-7
• Paulson, Andreas: Komediebakken og Engen: femti års teatererindringer, 1932
• Wiers-Jenssen, H. & Joh. Nordahl-Olsen: Den nationale Scene: de første 25 aar, 1926