E er den den femte bokstaven i det latinske alfabetet.
Den er en fremre, halvtrang vokal. I de semittiske og egyptiske alfabeter betegnet den en konsonant (en h-lyd), men i gresk har den fått verdien e.
I det eldste runealfabet betegnes den ved 3. rune i 3. ætt, som sannsynligvis er dannet av en liggende E. Det yngre runealfabetet har ikke noe særskilt E-tegn, men bruker I til å betegne både E og I.
I norsk betegner E både den rene e-lyden (ren, vet), æ-lyden (både kort og lang, f.eks. herre, her), og den sentrale vokalen ə (schwa) i trykklette stavelser (lese). I personnavn er e etter i (etter tysk mønster) ofte stum og viser at i er lang, f.eks. Diesen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.