Eindride Eidsvold

Eidsvold ble uteksaminert fra Teaterhøgskolen i 1987 og startet etter endt utdannelse prosjektgruppen De unges forbund sammen med klassekameratene. De spilte Så synd at hun er hore av John Ford på Haugesund Teater i 1988. Ved Rogaland Teater medvirket han i Johan Bergenstråhles oppsetning av Frank Wedekinds Lulu (1990) og Kai Johnsens eksperimentelle Når vi døde våkner etter Ibsen, i sistnevnte i rollen som godseier Ulfheim (1990).

Etter at han begynte på Nationaltheatret, har Eidsvold hatt en svært lang rekke profilerte roller, blant annet i tittelrollene i Holbergs Erasmus Montanus (1996), Molières Tartuffe (2001) og Brechts Fatzer (2012, samarbeid med Transiteatret-Bergen). Han spilte Min mann i Lygres Jeg forsvinner i 2012. Av Ibsen har han blant annet tolket Osvald i Gengangere (1993), Gregers Werle i Vildanden (2004), Ejlert Løvborg i Hedda Gabler (2006 i regi av Eirik Stubø og igjen i 2013 i regi av Peer Perez Øian), Johannes Rosmer i Rosmersholm (2008), tittelrollen i Peer Gynt (2015) og Peter Werle i Thorleifur Örn Arnarssons sammenslåtte Vildanden + En folkefiende: Enemy of the Duck (2016).

Han gjestet Trøndelag Teater i tittelrollen i Byggmester Solness i 2018. Eidsvold gjestet Riksteatret i rollen som Sam Eyde i Birkeland og Eyde i 2005 og i Leve posthornet! etter Vigdis Hjorth i 2014. I Birkeland og Eyde spilte han mot sin bror, Gard B. Eidsvold, som tolket rollen som Kristian Birkeland.

Eindride Eidsvold filmdebuterte i den ene hovedrollen i Lasse Glomms ungdomsfilm At dere tør! om to unge biltyver, (1980), og hadde en hovedrolle i nordsjøthrilleren Dykket (1989). Han hadde sentrale biroller i filmene Smykketyven (1990), Drømspel (1994), Marias menn (2006) og Maskeblomstfamilien (2010). Han spilte rollen som Tore Hamsun i Jan Troells Hamsun (1996) og som Henrik Ibsens onkel Henrik Johan Paus i NRKs fjernsynsserie En udødelig mann (2006).

• teater
• norsk teaterhistorie
• norsk film

• Nationaltheatret om Eindride Eidsvold
• Sceneweb om Eindride Eidsvold