Europaparlamentet, parlamentarisk forsamling i EU, opprettet 1958, velges fra 1979 i direkte valg i de enkelte medlemsland. Valgperioden er fem år. Møtene holdes i Strasbourg og Brussel. Parlamentet har økt mandattallet i takt med antall medlemsland, og nådde 785 mandater etter medlemsutvidelsen i 2007. Ved valgene til Europaparlamentet i 2009 var antallet redusert til 736. Disse er fordelt etter folketallet, men med en tilleggskvote for små land. For fordelingen mellom medlemslandene, se tabellen.
Europaparlamentet består av parlamentarikere fra medlemslandene og er verdens største i sitt slag. Før valget 2009 var partigruppen av konservative og kristeligdemokratiske partier (EPP–ED) den største grupperingen i Parlamentet med 284 representanter, mens de sosialdemokratiske partiene (PES) hadde 215 representanter. Den liberale blokken hadde 103, mens de grønne og venstregruppene hadde hhv. 42 og 41 representanter.
Parlamentet har beslutningsmyndigheten i lovsaker, godkjenner EUs budsjetter og er kontrollinstans for Kommisjonen. Videre har det til oppgave å godkjenne nye medlemsland og traktater med tredjeland. Sakene forberedes i fagkomiteer, og alle typer plenumsvedtak fattes med simpelt flertall. Parlamentsmedlemmene er gruppert etter partitilhørighet, ikke etter hjemland. Parlamentet er EUs eneste folkevalgte organ og har, i forbindelse med integrasjonsprosessen og grunnlovstraktaten, fått stadig mer reell makt.
Valgene til Europaparlamentet foregår i de enkelte medlemsland etter tilnærmet like regler med forholdstallsvalg på partilister (Irland har valg i enmannskretser). Sperregrensen er 5 %. Valgene kan foregå på ulike dager, men stemmene telles opp på likt. Valgdeltakelsen har vært usedvanlig lav ved disse valgene; samtidig har det vært til dels mange proteststemmer. Valgene holdes ofte sammen med lokale valg i medlemslandene, men sjelden samtidig med nasjonale valg. Det gjør at sammensetningen i Europaparlamentet er forskjellig fra summen av medlemslandenes nasjonalforsamlinger.
