Faktaboks

Eyvind Fjeld Halvorsen
Født
4. mai 1922, Ringerike
Død
19. mars 2013, Kolsås i Bærum

Eyvind Fjeld Halvorsen var en norsk filolog. Cand.philol. fra Universitetet i Oslo 1947 med norsk hovedfag og historie og engelsk bifag. Dr.philos. 1959. Lektor i norsk ved University of Glasgow 1949–1954. Dosent i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo 1954, professor 1962–1992. Seksjonsformann eller bestyrer ved Nordisk institutt 1957–1972. Dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo, 1964–1970.

Halvorsens vitenskapelige virksomhet har særlig dreiet seg om norrøn filologi og norrøn kultur i sin alminnelighet, men han har også levert viktige bidrag til norsk navneforskning. Han var en pionér i sin interesse for den gammelnorske oversettelseslitteraturen, som resulterte i doktoravhandlingen The Norse Version of the Chanson de Roland (1959), på en tid da denne litteraturen ikke ble viet mye oppmerksomhet. Halvorsen hevder at formålet med oversettelsesvirksomheten i Norge på 1200-tallet var å supplere den hjemlige sagalitteraturen, og at de rent underholdningsmessige aspekter var viktigere enn troskap mot den franske originalen. Han vendte siden tilbake til oversettelseslitteraturen i flere artikler, både på norsk, engelsk og fransk, og han utgav Karlamagnús saga and some religious texts i serien Early Icelandic Manuscripts in Facsimile (1989), med en fyldig innledning.

Selv om Halvorsens hovedinteresse har ligget på det litterære feltet, har han også levert flere bidrag til kunnskapen om norrønt språk. Han har bl.a. skrevet artikler om vokalharmoni og vokalbalanse og om uttalen av á i gammelnorsk. Halvorsen kommer ofte frem til originale konklusjoner som han hevder med styrke. Helt sentralt i denne sammenhengen står den revisjonen Halvorsen forestod av Ragnvald Iversens Norrøn grammatikk (7. utg. 1973), hvor han utvidet lydlæren og førte den à jour i terminologien.

En viktig del av Halvorsens vitenskapelige produksjon har kommet i form av over hundre enkeltartikler i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder (1957–77). Dette er et av de største bidrag fra en enkelt forfatter i dette veldige verket. Halvorsen har særlig skrevet om oversettelseslitteratur og mytologiske vesener og steder, men også om personnavn og slektsnavn. Halvorsen har ellers skrevet en rekke artikler om personnavn også i andre sammenhenger, bl.a. en bredt anlagt studie av «Personnavnene på Ringerike fra mellomalderen til 1666» (1955) og en artikkel om innlån av fremmede personnavn i tidlig gammelnorsk tid (1984).

Halvorsen har innehatt en rekke faglige og administrative verv. Han var statens navnekonsulent for bokmål 1965–92, hvor oppgaven var å gi råd om skrivemåten av stedsnavn på offentlige kart. Han var avvekslende formann og viseformann i Norsk språknemnd 1958–1972, formann eller varaformann i fagnemnda i Norsk språkråd 1972–1988. Gjennom dette arbeidet beveget Halvorsen seg språkpolitisk i mer konservativ retning, og han øvet stor innflytelse på utformingen av de nye rettskrivningsreglene fra 1981, da en rekke riksmålsformer ble tatt opp igjen i den offisielle bokmålsnormen.

Halvorsen hadde også mange administrative verv ved universitetet, hvor han bl.a. var medlem av fakultetsrådet i mange år og bestyrer ved Nordisk institutt. Hans periode som dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet (UiO) 1964–1970 sammenfalt med de stormfulle studentopprørsårene 1968–1970. Halvorsen viste seg da som en urokkelig forsvarer av de gamle universitetsverdiene, og han ble både utskjelt og latterliggjort som «reaksjonær». «I ettertid vil nok de fleste ansatte ved universitetet erkjenne at Halvorsen stort sett så rett», skriver Einar Lundeby i sin hilsen til Halvorsen i festskriftet på 70-årsdagen.

Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo fra 1961.

Litteratur

  • Hvem er hvem 1994
  • Einar Lundeby: Eyvind Fjeld Halvorsen 70 år, i Eyvindarbók. Festskrift til Eyvind Fjeld Halvorsen på 70-årsdagen 4. mai 1992. Red. Finn Hødnebø o.fl. Oslo, 1992, s. 12–19. ISBN 82-992568-0-1.

Kommentarer (3)

skrev Lars S. Vikør

"han var avvekslende formann og viseformann i Norsk språknemnd 1958–72 og i Norsk språkråd 1972–88."

Dette er feil. Han var formann og varaformann (det var termen!) i fagnemnda i Norsk språkråd 1972-88. Formann (og avvekslande) varaformann i Språkrådet var Gorgus Coward, Lars Sødal og Else Marie Lønn.

svarte Erik Bolstad

Tusen takk! Feilen er retta.

skrev Tove Bull

Takk, Lars. Fint om du sjekkar fleire norske språkforskarar som eg har fått fagansvar for. Du har meir klisterhjerne enn eg. Og eg er verkeleg novise i denne samanhengen, så eg treng nok tid til å bli varm i trøya.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg