Azúa er professor i historie og filosofi ved Arkitekthøyskolen i Barcelona. I likhet med Eduardo Mendoza, Manuel Vázquez Montalbán og andre tilhører han en generasjon av spanske forfattere som er født etter den spanske borgerkrigens slutt, og som blant annet av den grunn representerer en ny sensibilitet, mer frigjort fra de historiske forhold som betinget mye av den tidligere samtidslitteraturen.
Azúa debuterte med diktsamlingen Cepo para Nutria (1968), og har senere samlet diktene sine i Poesía 1968–78 (1979). Han har også skrevet en rekke romaner og noveller, som regnes som eksperimentelle. Av romaner kan nevnes Las lecciones suspendidas (1974), Mansura (1984), Diario de un hombre humillado (1987; norsk oversettelse En ydmyket manns dagbok, 1990), som mottok en litterær pris i Spania, Cambio de bandera (1991), Historia de un idiota contada por él mismo (1993), Demasiadas preguntas (1994) og Momentos decisivos (2000), og av essayer Los ensayos de Baudelaire (1978), La Venecia de Casanova (1990), Salidas de tono: cincuenta observaciones de un ciudadano (1996), Lecturas compulsivas: una invitación (1998) og La invención de Caín (2001).
Siden 2016 er Azúa medlem av Real Academia Española.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.