Faktaboks

Finn Havrevold
Født
11. august 1905, Kristiania (Oslo)
Død
18. februar 1988, Ringsaker, Hedmark
Virke
Forfatter og tegner
Familie

Foreldre: Grosserer Lauritz Paulsen Havrevold (1859–1940) og Marta Malena Nielsen (1873–1927).

Gift 1938 med journalist og skribent Gunvor Øwre (7.4.1910–29.6.1977), datter av tannlege Rasmus Johannesen Øwre (1875–1964) og Tora Tønnesen (1882–1960).

Bror av Olafr Havrevold (1895–1972) og Odd Havrevold (1900–91).

Finn Havrevold

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Finn Havrevold
Av /NTB Scanpix ※.
Illustrasjon
Finn Havrevolds originale skisse til bokomslaget til Pearl S. Bucks roman Guds menn.
Illustrasjon

Finn Havrevold var en norsk forfatter. Han tok arkitekteksamen ved NTH i 1928 og debuterte som forfatter i 1939 med novellesamlingen Det raker ikke Andersen, der han søker å vise at de autoritære tendenser bunner i småborgerens sjel.

I romanen Til de dristige (1946) stiller han mot hverandre den innadvendte, passive mennesketypen og handlingsmennesket. En ypperlig skildring av en angstnevrotiker er Walter den fredsommelige (1947). En av hans beste romaner er Skredet (1949), en bok som skildrer familiebundethet og familiehat, til dels også kvinnelig opprør, i artistisk sammentrengt form og med skarp satire. Mer forbitret er satiren i Den ytterste dag (1963) og De gjenstridige (1965).

I 1951 gav han ut en vittig komedie, Jubileum, og i 1955 skuespillet Uretten, som etter oppførelsen på Nationaltheatret satte i gang en lang og heftig kvinnesaksdebatt. Også Tomannsboligen (1959) ble oppført på Nationaltheatret, og Gruppen (1966), et dagsaktuelt drama om vold og ikke-vold, ble spilt på Oslo Nye Teater. Havrevold skrev en rekke hørespill; en del av dem er også kommet i bokform: samlingene Duell (1965) og Helenes hjerte (1966), En benk i parken. 4 hørespill (1971) og Avreisen. 4 hørespill (1973). Til Havrevolds læremestere hører blant andre Helge Krog, og om ham skrev han en god biografi, preget av sterk sympati (1959).

Havrevold skrev flere meget gode bøker for barn og ungdom. Av disse nevnes Sommereventyret (1952), Drømmeveggen (1953), Den ensomme kriger (1955), Marens lille ugle (1957; filmatisert av Ivo Caprino i 1959), Grunnbrott (1960) og Jeg flykter i natt (1963). Romanen Under samme tak kom i 1972, novellesamlingen Tapere i 1974 og romanen De nådeløse, som tar opp mobbing som problem, i 1975. I 1975 kom også artikkelsamlingen Refleksjoner – om dramatikk og mennesker. I årene 1977 til 1980 gav han ut fire erindringsbøker: I fjor sommer, Vinter i Vallegaten, Fars hus og Velkommen hjem. Havrevold var også en fremragende tegner.

Han var bror av Olafr Havrevold.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Birkeland, Tone m.fl.: Norsk barnelitteraturhistorie, 1997, isbn 82-521-4381-4
  • Grønn, Gro Fossum: «Samtidsproblematikk i Finn Havrevolds forfatterskap» i NLÅ 1971, 96-111
  • Grønn, Grønn, Gro Fossum: «Finn Havrevold som barnebokforfatter» i Edda 77 (1977), 341-52
  • Hagemann, Sonja: Barnelitteratur i Norge 1914-1970, 1974, isbn 82-03-06186-9

Faktaboks

Finn Havrevold
Historisk befolkningsregister-ID
PFd00122021988M13031A

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg