Gabriele Wohmann

Gabriele Wohnmann vokste opp i Darmstadt. Hun studerte pedagogikk, språkfag, musikk og filosofi. Etter studiene arbeidet hun som lærer, før hun ble forfatter på heltid.

Litteraturhistorisk regnes forfatterskapet til den retningen som på tysk kalles Neue Innerlichkeit, en ny subjektivitet som preget 1970-tallet i tyskspråklig litteratur.

Wohmann skrev både prosa, lyrikk, hørespill og dreiebøker. Tematisk kretser forfatterskapet om forholdet mellom kvinne og mann, manglende likestilling og tradisjonelle maktstrukturer. Tekstene er preget av skepsis til skjevhetene i det borgerlige privatlivet, til hensynsløsheten, uoppriktigheten og løgnene mellom mann og kvinne, foreldre og barn.

Hennes mest kjente roman er Paulinchen war allein zu Haus (1974, norsk oversettelse Lille Pauline var ensom alene, 1981). Tittelen viser til en av historiene i Heinrich Hoffmanns barnebokklassiker Der Struwwelpeter(1844), nemlig Die gar traurige Geschichte mit dem Feuerzeug, som begynner med ordene «Paulinchen war allein zu Haus». Wohmanns roman er en kritisk, dels satirisk, refleksjon over såkalte problembarn og oppdragelsesmetoder. Av hennes andre romaner nevnes Ausflug mit der Mutter (1976), Abschied von der Schwester (2001) og Schön und gut (2002). Hun har utgitt mange samlinger med fortellinger, blant annet Paarlauf (1979), Wäre wunderbar (1994), Fahr ruhig mal 2. Klasse (2004) og Wann kommt die Liebe (2010).

• Tysklands litteratur
• Gruppe 47

• Gabriele Wohmann i Deutsche Biographie
• Gabriele Wohmann i nettleksikonet Frauen.Biographieforschung