Areal (km²): 1414
Innbyggertall: 1025 (2009)
Administrasjonssenter: Mehamn
Gamvik, kommune i Finnmark fylke, ligger på den østre del av Nordkinnhalvøya, øst for Nordkinn og strekker seg sørover på den østre del av halvøya mellom Deanuvuotna/Tanafjord og Laksefjord. Egen kommune fra 1914, da daværende Tana herred ble delt i tre.
Natur
Berggrunnen består av lite omdannede sedimentbergarter av eokambrisk alder. Terrenget er et småkupert platå 200–400 moh. på Nordkinnhalvøya og 300–500 moh. på halvøya i sør. Høyeste topp er Duolbagáisá (673 m) på kommunegrensen til Tana kommune i sørøst. Landet stuper i bratte såkalte næringer ned i havet. Hopsfjorden skiller Nordkinnhalvøya fra landet sønnenfor, og Langfjorden skjærer inn i landet mot sørvest fra Deanuvuotna/Tanafjorden. Ellers er kysten innskåret bare av viker og småfjorder. Kinnarodden på 71° 8ʹ 1ʹʹ n.br., lengst nordvest i Gamvik, er det nordligste punkt på det europeiske fastlandet. Ytterst i Tanafjorden, sørøst for Gamvik tettsted ligger fuglefjellet Omgangsstauran, fredet som naturreservat.
Bosetning
Folketallet i Gamvik lå mellom 1920-årene og 1970-årene på omkring 1700 innbyggere. Senere har folketallet her, som i store deler av Finnmark, gått tilbake, 1970–2004 med gjennomsnittlig 1,2 % årlig mot 0,1 % for fylket som helhet. Tettstedet og administrasjonssenteret Mehamn har vokst, mens Gamvik har fått folketallet redusert, blant annet på grunn av nedbygging av fiskeindustrien, og er ikke lenger definert som et tettsted (dvs. folketallet er lavere enn 200). Over 90 prosent av kommunens innbyggere bor i disse to fiskeværene. Resten bor spredt langs kysten, de fleste langs nordsiden av Hopsfjorden, med fiskeværet Skjånes. I eldre tider lå flere kjente, nå fraflyttede fiskevær i kommunen, f.eks. Omgang og Losvik, som lå svært værhardt til, og Finnkongkeila som pga. rasfare ikke er blitt gjenreist etter at stedet ble ødelagt under den tyske retrett 1944. Bebyggelsen i kommunen ble praktisk talt totalrasert under krigen.
Næringsliv
Næringslivet er bygd opp omkring utnyttelsen av fiskeressursene utenfor kysten og i fjordene. Særlig er vårtorskefisket viktig. Avhengigheten av fisket gjør at det kan være store svingninger i sysselsettingen både i løpet av året og på lengre sikt. Fiskeflåten består for en stor del av små, åpne kystfartøyer, men også av enkelte større båter som kan drive fiske i fjernere farvann. Viktigste fiskeslag er torsk og hyse. Betydelig fiskemottak og -foredling. Innlandet gir sommer-, vår- og høstbeite for karasjokreinen. Økende turisttrafikk. Norges nordligste campingplass ved Slettnes fyr nord for Gamvik.
Samferdsel
Rv. 888 går fra Mehamn over Hopseidet til Ifjord, der den møter Rv. 98 (Lakselv–Deanušaldi (Tana bru)). Fra Kjøllefjord går Rv. 894 til Mehamnelv bru, der den møter Rv. 888. For øvrig fylkesveier østover til hhv. Gamvik tettsted og Skjånes. Fergesamband Kifjord–Kalak (Rv. 894) når Rv. 888 er vinterstengt. Mehamn og Gamvik har daglige hurtigruteanløp, Mehamn har kortbaneflyplass.
En ulykke skjedde i Gamvik–Mehamn-området i 1982, da et av Widerøes Twin Otter-fly styrtet og alle om bord omkom (Mehamnulykken).
Offentlige institusjoner
Mehamn har sykestue og videregående skole (filialklasse). Gamvik har bibliotek og museum.
Gamvik svarer til Gamvik sogn og prestegjeld, Varanger prosti i Nord-Hålogaland bispedømme, tilhører Berlevåg og Gamvik lensmannsdistrikt i Østfinnmark politidistrikt og hører under Øst-Finnmark tingrett.
Historikk og kultur
Frem til den første verdenskrig ble det ført Pomorhandel; fisk ble byttet mot bl.a. mel. Svend Foyn drev hvalfangststasjon i siste halvdel av 1800-tallet; stasjonen ble revet i forbindelse med Mehamnopprøret juni 1903. Nord for Gamvik ligger Slettnes fyr, antakelig det nordligste fastlandsfyr i verden. Gamvik museum viser typisk fiskeværbosetning gjennom tidene. Vestnes natur- og kulturminneområde med bl.a. gammelt kulturlandskap med fortidsminner som hustufter, graver og rester av gammer; viktig hekkeområde for vadefugl i Norden. Gamvik kirke, arbeidskirke i betong, bygd 1958. Arkitekter var Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas.
Navnet er opprinnelig trolig Gangvik, avledet av norrønt gangr, 'gressgang for husdyr'.
Anbefalt lenke
