Høyesterett

Høyesterett. Norges høyeste alminnelige domstol. Høyesteretts oppgave er å dømme i siste instans; innskrenkninger i adgangen til å få en sak inn for Høyesterett kan dog bestemmes ved lov (Grunnlovens § 88). Se anke.

Høyesterett skal bestå av en formann (justitiarius), også kalt domstolleder, og så mange dommere som det til enhver tid er bestemt. Høyesterett består fra 2010 av justitiarius og 19 andre dommere. Siden 1927 har Høyesterett vært delt i to avdelinger.

Det følger av domstolloven av 13. august 1915 nr. 5 at retten vanligvis settes med fem dommere. Fra 1. januar 2008 ble det gjennomført en endring som innebærer adgang til å behandle saker av særlig viktighet i storkammer med 11 dommere. Ved vurderingen av om en sak skal behandles i storkammer, skal det legges vekt på bl.a. om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning som Høyesterett har gitt uttrykk for i en annen sak. Videre skal det legges vekt på om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortingsbeslutninger og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av internasjonalt.

Endringen i 2008 innebar at den type saker som tidligere ble avgjort av samtlige dommere (plenum),nå i stor grad avgjøres i storkammer. Likevel kan det også under den nye ordningen i helt særlige saker bestemmes at en sak eller enkelte rettsspørsmål i en sak skal behandles i plenum.

Saksbehandlingen for Høyesterett er som hovedregel muntlig. Parter og vitner avgir ikke forklaring umiddelbart for Høyesterett, men etter reglene om bevisopptagelse utenfor hovedforhandling. Deres forklaringer blir så opplest for Høyesterett. Gransking som ikke krever åstedsbefaring, kan foretas av Høyesterett, likeledes avhør av sakkyndige.

Fem av Høyesteretts medlemmer, deriblant justitiarius, deltar som dommere i Riksretten.

Etter Grl. § 83 kan Stortinget innhente Høyesteretts betenkning om juridiske spørsmål; dette har vært gjort i enkelte tilfeller, senest i november 1945 da Høyesterett ble forelagt spørsmålet om funksjonstiden for det Storting som ble valgt i 1936. Et forslag om å innhente betenkning fra Høyesterett om EØS-avtalens forhold til Grunnloven ble forkastet av Stortinget i 1992.

Historikk

I 1661 ble det organisert en dansk-norsk høyesterett i København. I 1814 ble bestemmelser om en egen norsk høyesterett gitt i Grl. §§ 88–91, og den 30. juni 1815 fant åpningen av Høyesterett sted. Viktige endringer fant sted med lov av 25. juni 1926 om forandring i lovgivningen om Høiesterett, ofte kalt plenumsloven,som inneholdt bestemmelser om når saker skulle avgjøres av Høyesterett i plenum. Med virkning fra 1. januar 2008 ble plenumsloven opphevet og tilsvarende bestemmelser tatt inn i domstolloven. Samtidig ble ordningen med storkammer innført.

I okkupasjonsårene 1940–45 kom Høyesterett til å spille en viktig rolle. Det var den som oppnevnte Administrasjonsrådet 15. april 1940. Da okkupasjonsmyndighetene gikk i gang med å uthule det norske rettsvesen, sendte Høyesterett 19. nov. 1940 tyskerne en forestilling, hvor den påtalte det brudd på folkeretten som var begått ved at quislingstyret hadde utnevnt legdommere og derved krenket domstolenes uavhengighet. Reichskommissar Terboven svarte at verken Høyesterett eller andre norske domstoler kunne ta stilling til gyldigheten av okkupasjonsmaktens rettsforskrifter. Det var klart at Terboven ville forby Høyesterett å prøve enhver forordning. Etter Høyesteretts mening måtte derimot domstolene under en militær okkupasjon kunne ta stilling til den folkerettslige gyldighet av de forordninger som okkupasjonsmakten utstedte, så langt folkeretten hjemlet dette. Samtlige høyesterettsdommere erklærte at de ikke kunne følge det syn på domstolenes myndighet som Terboven gav uttrykk for, uten å handle i strid med sine plikter som dommere i Norges Høyesterett, og 21. des. 1940 fratrådte de sine embeter. Dette standpunkt ble av største betydning for den videre nasjonale kamp.

Den første kvinnelige høyesterettsdommer, Lilly Bølviken, tok sete i 1968.

Høyesterettsjustitiarier

Høyesterettsdommere

Anbefalt litteratur

Anbefalte lenker

• Høyesteretts nettsider
• Domstolloven (Lovdata)