Hans Adolph Brorson, født 1694, død 1764, dansk salmedikter og biskop. Brorson studerte teologi ved Københavns universitet fra 1712, men spredte seg på flere andre fag, bl.a. filosofi, filologi og historie. Han fikk friplass på Borchs kollegium i 1715, men måtte i 1716 forlate kollegiet uten å ha fullført sine studier pga. sykdom. I de neste fire årene var han huslærer på Løgumkloster, der han ble grepet av den pietistiske vekkelse og ble inspirert til å fullføre studiene. I 1722 ble Brorson ordinert til prest i Randrup. Han ble prest i Tønder i 1729 og prost i Ribe i 1737, hvor han ble biskop i 1741. Denne raske embetsfremgangen kunne han takke Kristian 6., som ivret sterkt for den pietistiske kristendomsforståelse.
Brorson hører sammen med Kingo og Grundtvig til Danmarks store salmediktere. Allerede i Randrup begynte han å skrive åndelige tekster til populære ariemelodier. Den tyske pietistiske salmesang, som han opplevde i Tønder, gav ham inspirasjon til selv å forfatte danske salmer. Hans plan var å skrive salmer for hele kirkeåret. Disse utkom i salmehefter i årene 1732–35. Det første bestod av 10 julesalmer, og allerede her finner vi flere av hans mest kjente salmer, bl.a. I denne søde juletid, Mitt hjerte alltid vanker og Her kommer dine arme små. Salmeheftenes innhold ble sammen med nyere salmer samlet og utgitt i Troens Rare Klenodie (1739). Etter Brorsons død utgav hans sønn en ny stor samling, Svanesang (1765), som inneholder salmer fra hans senere år.
Brorsons diktning har hatt stor innflytelse i Norge. Om det vitner bl.a. de over 300 religiøse folketoner som finnes bevart til hans salmer.
