Hartvig Nissen – skolemann
var en norsk filolog og skolereformator. Nissen er en av dem som har hatt størst betydning for utviklingen av norsk skole. Han åpnet i 1843 sammen med Ole Jacob Broch en latin- og realskole i Oslo, som ble et forbilde
var en norsk filolog og skolereformator. Nissen er en av dem som har hatt størst betydning for utviklingen av norsk skole. Han åpnet i 1843 sammen med Ole Jacob Broch en latin- og realskole i Oslo, som ble et forbilde
Hartvig Nissen (skolemann) (1815–1874)Hartvig Lassen (1824–1897)Hartvig Halvorsen (1854–1910)Fredrik Hartvig Herman Wedel Jarlsberg (1855–1942)Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867–1941)Hartvig Kiran (1911–1978)Hartvig Sverdrup (1914–1988)Sidsel Hartvig Jensen (1916–1996)Hartvig
Universitetsforlag. Dokka, Hans-Jørgen (1967): Fra allmueskole til folkeskole. Studier i den norske skolens utvikling. Oslo: Universitetsforlaget. Roos, Merethe (2019): Hartvig Nissen: Grundtvigianer, skandinav, skolemann. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Thuen, Harald (2017): Den norske skolen: utdanningssystemets historie. Oslo: Abstrakt forlag.
Hartvig Nissen. Grundtvigianer, skandinav, skolemann. Cappelen Damm Akademisk. Thodberg, Christian og Anders Pontoppidan Thyssen (red.)(1983). Grundtvig og grundtvigianismen i et nyt lys. Hovedtanker og udviklingslinjer fra de senere års Grundtvigforskning. Anis i samarbeid med Det danske selskab. Aarnes, Sigurd
Hartvig Nissen var en reformvennlig skolemann og filolog og regnes blant de største pionerene i norsk skole i andre halvdel av 1800-tallet. Han var også en sentral person på andre områder av norsk samfunnsliv. Eksterne lenker Hartvig Nissens skoles
(Norsk biografisk leksikon)
skolemannen Hartvig Nissen. Disse personene dannet i fellesskap en komité som 1858 sendte ut et opprop om opprettelse av en forening for blinde. Foreningen For Blinde (FFB) ble formelt stiftet 6. juli 1860, og Johansen var formann fra starten frem
(Norsk biografisk leksikon)
skolemann som Hartvig Nissen. Som medlem av og formann for skolekommisjonen av 1847 (sammen med Aubert og Nissen) godtok også Vibe realfagenes inntreden i den høyere skole sammen med de moderne fremmedspråk. Unntatt fra nyordningen var imidlertid de tre katedralskolene