Heimdall

Heimdall er nevnt i flere av mytene i den norrøne mytologien. Imidlertid er fortellingene ofte løsrevne, og det er vanskelig å få et fullstendig bilde av Heimdall. Blant annet har han en birolle i Trymskvadet. Her er det Heimdall som får ideen om å kle Tor i kvinneklær og å gi seg ut for Frøya for å narre jotnene.

Heimdall er også med i Loketretten i gildet hos havjotnen Æge. Der forsøker han å stoppe Loke i å fornærme æsene, men Loke svarer ved å håne Heimdall for å være født til et lett liv og at han alltid må stå rett i ryggen som vaktmann for æsene.

I skaldekvadet Husdråpa og Skaldskaparmål fortelles det om en kamp mellom Heimdall og Loke. Diktet er ikke fullstendig bevart, men hentyder til at de skapte seg om til seler og kappsvømte om Frøyas smykke Brisingamen. Derfor kalles også Heimdall for Lokes fiende. Når ragnarok kommer, skal de to fiendene møtes igjen og drepe hverandre.

I følge mytene har Heimdall ni mødre som alle er jotunkvinner og også søsken med hverandre. I Hyndluljod ramses navnene opp: Gjalp, Greip, Eistla, Øyrgjava, Ulrun, Angøya, Imid, Atla, og Jarnsaksa. Vi får vite at de er jotunkvinner og mødre til en gud, men at det er Heimdall, blir ikke nevnt. I Gylvaginning nevner ikke Snorre navnene, men skriver bare at Heimdall har ni mødre. Det er nærliggende å se de to kildene i sammenheng. Jotunkvinnene blir omtalt som møyer, altså ugifte, noe som lar oss forstå at det ikke finnes noen far. I Skaldskapermål sier imidlertid Snorre at Heimdall er sønn av Odin, men denne farskapen nevnes ikke i andre kilder.

Jotunkvinnene representerer en urkraft og har, som de jotner de er, spesiell forbindelse til naturkreftene. I Hyndluljod fortelles det også at Heimdall er fostret opp på jordens og havets kraft og blod fra griser. Dette opphavet knytter Heimdall tett til naturkreftene.

I en innledning til eddadiktet Rigstula vandrer Heimdall omkring i Midgard under navnet Rig. Han besøker gårdene til mennesker fra tre ulike samfunnsklasser og får en sønn med kona på hver gård. Guttene får navnene Trell, Karl og Jarl. Slik blir Heimdall stamfar til de tre stender – treller, bønder og jarler – og skaper dermed strukturen som vikingtidens samfunn var bygget på. Dette er årsaken til at «Heimdalls sønner» er en kenning, eller poetisk omskrivning, av mennesker brukt i skaldediktning og også benyttet i Voluspå.

Kildene til kunnskap om Heimdall er fragmentert, men det dannes likevel et bilde av at han har en spesiell plass i den norrøne mytologien. I Gylvaginning fortelles det at Heimdall dør i kamp mot Loke i ragnarok, men de siste strofene i Voluspå og Hyndluljod er av flere religionsforskere tolket som at Heimdall også har en annen rolle. Der beskrives «herskeren» eller «den andre» som en som skal komme som den nye overordnede guddommen i den nye verden som oppstår etter ragnarok. Ingen av diktene navngir denne skikkelsen, men det er ikke utenkelig at det er Heimdall diktene hentyder til.

• Hyndluljod
• Skaldskaparmål
• Gylvaginning
• Voluspå
• Grimnesmål
• Loketretta
• Trymskvida
• Rigstula

• vikingtiden
• norrøn religion
• Snorre Sturlason

• Andrèn, Anders, red. (2004). Ordning mot kaos. Studier an nordisk förkristen kosmologi, Vägar til Midgard 4, Lund.
• Bagge, Sverrre (2000): Old Norse theories of society from Rigstula to konnungs skuggsid, Speculum Regale: Der altnorwegishen Köningsspigel in der Europeische Tradition, red Jens Eike Schall et all, Wien 7-45.
• Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn ( 1840)- revidert utgave ved Anne Holtsmark 1981. Universitetsforlaget
• Holm-Olsen, Ludvig (1975) Edda dikt, Cappelen
• Steinsland, Gro (2005). Norrøn religion : myter, riter, samfunn, Pax