Offisielt navn: Respublika Belarus
Norsk navn: Republikken Hviterussland
Statsform: Republikk i Europa
Areal (km²): 207 600
Innbyggertall: 9 612 600 (2010 46,3)
Innbyggere per km²: 46,5
Hovedstad: Minsk
Offisielt/offisielle språk: Hviterussisk, russisk
Religion: Ortodoks kristendom
Nasjonaldag: 27. juli
Statsoverhode: Aleksandr G. Lukasjenko
Mynt: Rubel à 100 kopek
Hviterussland, republikk i østlige Europa, innlandsstat som grenser mot Polen i vest, Litauen og Latvia i nordvest, Russland i nord og øst og Ukraina i sør.
Sovjetisk unionsrepublikk 1919–91. Hviterussland er politisk og kulturelt nært knyttet til Russland. Landet er medlem av Samveldet av uavhengige stater (SUS), og har et tett, økonomisk og militært samarbeid med Russland. 1997 inngikk Hviterussland og Russland en unionsavtale.
Som sovjetrepublikk hadde Hviterussland en relativt stabil økonomi og høyt inntektsnivå (sammenlignet med de andre unionsrepublikkene), men som selvstendig stat har landet hatt store økonomiske problemer.
Ved Polens tre delinger (1772–95) tilfalt alle de hviterussiske områdene Russland. Likevel vokste det frem en hviterussisk nasjonal kultur. Etter tsarmaktens fall 1917, ble det etablert en meget kortvarig demokratisk hviterussisk republikk. 1919 ble den hviterussiske sovjetrepublikk proklamert. Hviterussland ble ved en fredsavtale 1921 delt mellom Sovjetunionen og Polen, men i 1939 besatte Sovjetunionen den polske delen av Hviterussland.
Navnet er etter folkegruppen hviterussere.
Domstolsvesenet er formelt uavhengig, men dommerne i høyesterett utnevnes av presidenten. Det er en egen forfatningsdomstol, hvor presidenten og rep ...
Les mer
Hviterussland er et sletteland som strekker seg ca. 650 km i retning vest–øst. Landskapet bærer tydelig preg av nedisingen under siste istid. Her er ...
Les mer
Folketallet i Hviterussland er beregnet til 9,7 mill. (2008), og landet opplever en nedgang i folketallet som dels skyldes at det dør flere enn det fø ...
Les mer
Som sovjetrepublikk hadde Hviterussland en relativt stabil økonomi. I denne perioden var landets produksjons- og inntektsnivå høyere enn gjennomsnitt ...
Les mer
Kjerneområdet for de tidligste slaviske bosetningene lå etter all sannsynlighet i områdene rundt Pripjat-elven i det som i dag er grenselandet mellom ...
Les mer
