Illustreret Nyhedsblads første nummer , 25. oktober 1851.
Illustreret Nyhedsblads første nummer, 25. oktober 1851. Legg merke til vignetten av utsikten over Christiania fra Ekeberg. Illustrasjonen nederst på siden er av skonnerten Amerika.

Illustreret Nyhedsblad var et norsk illustrert ukeblad som ble utgitt i Oslo (Christiania) fra 1851 til 1866. Bladet ble en viktig arena for unge norske forfattere og Henrik Ibsen, Aasmund Olavsson Vinje, Bjørnstjerne Bjørnson, Camilla Collett og Jonas Lie leverte alle stoff til bladet. Ibsens Hærmændene paa Helgeland (1858) og Kærlighedens komedie (1862) ble først utgitt som nyttårsgaver eller tilleggshefter til bladet.

Faktaboks

Uttale
illustrˈeret nyhedsblad

Bladet ble utgitt under redaksjon av Paul Botten-Hansen (avløst av Frederik Bætzmann 1864–1865). Redaktør Botten-Hansen selv leverte ukentlige litteraturoversikter, biografiske artikler, og skrev artikler om vitenskap, kunst og arkitektur. Særlig Botten-Hansens litteraturanmeldelser ble ansett i samtiden og er husket i ettertiden.

I tillegg til litterært stoff finner vi mange artikler om vitenskap, teknologi og arkitektur. Vitenskapsmenn som Ole Jacob Broch, Christopher Hansteen og Peter Christen Asbjørnsen publiserte sporadiske artikler i Nyhedsbladet. Men vi finner også mer populært stoff, artikler om parisermoter og serier som «norske kriminalhistorier» er noen eksempler. Nyhedsbladet hadde det Vinje kalte en «dobbel natur». Det var et seriøst tidsskrift, rettet mot den litteratur-, vitenskap- og kunstinteresserte delen av norsk offentlighet, samtidig som det skulle være populært og lett.

Oppstart og inspirasjon

Bladet ble startet av den polske bokhandleren Adam Alexander Dzwonkowski etter modell fra utenlandske illustrerte nyhetsblader som det britiske Illustrated London News, det franske l'Illustration og det tyske Illustrirte Zeitung. Det svenske Illustrerad Tidning og det danske Illustreret Tidende er eksempler på lignende publikasjoner i Norden. Etter 1854 ble bladet eid av et interesseselskap, deretter hadde det forskjellige eiere, blant annet forfatteren Jonas Lie. Innholdet var dels originalt, dels artikler og xylografier (trestikk) hentet fra utenlandske tidsskrifter.

Illustrasjoner

Årgang 1863

Den rikt illustrerte tittelsiden til årgang 1863 av Illustreret Nyhedsblad. Xylografi, eller trestikk, er en høytrykkteknikk hvor det skjæres fordypninger med en stikkel i en plate av hardt trevirke. Til forskjell fra kobberstikket kunne platene monteres i trykkpressen sammen med satsen, slik at tekst og illustrasjoner kunne trykkes i samme operasjon.

Årgang 1863
Av /Nationlabiblioteket/Bokhylla.

I billedbruken var bladet i stor grad inspirert av de utenlandske modellene, både i form og temavalg. Vi finner fortsatt bilder kjøpt inn fra blader som Illustrated London News, men også de norske motivene skåret av norske xylografer har en tydelig inspirasjon fra de utenlandske modellene.

Illustreret Nyhedsblad ledet veien med å innlemme norske xylografer og tegnere i pressen. Portretter var viktig, det var også bilder av ny arkitektur, av kunst, viktige offentlige hendelser, samt nyhetsstoff som branner og katastrofer. Ifølge Vinje var bildene noe som særlig appellerte til kvinner og barn.

Leserne

Til tross for betydelig anseelse i samtiden, og en rekke forsøk på å øke abonnenttallene bar bladet seg aldri økonomisk. Illustreret Nyhedsblad hadde sannsynligvis aldri stort mer enn 1500 abonnenter. Da Jonas Lie tok over eierskapet prøvde han stadig å øke abonnenttallet. Han ville fokusere mer på bladets «illustrative side» og hentet inn tyske xylografer for å øke kvaliteten på bildene. «Folket er et barn som vil se verden i bilder», skrev han til Botten-Hansen, og det var derfor viktig å gi dem de rette illustrasjonene. Det ble imidlertid med forsøkene.

Illustreret Nyhedsblad ble aldri den fordelaktige pengespekulasjonen Lie hadde sett for seg. Da Nyhedsbladet takket for seg i 1865 hadde Bjørnsons Norsk Folkeblad og det danske Illustreret Tidende tatt mange av bladets abonnenter. Sammenlignet med Bjørnsons Folkeblad var Botten-Hansens Nyhedsblad distansert og intellektuelt, et produkt av en stadig mer konservativ Christiania-elite.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer (2)

skrev Jon Richardsen

Oppstart og inspirasjon
Bladet ble startet av den polske bokhandleren Adam Alexander Dzwonkowksi etter modell fra utenlandske illustrerte nyhetsblader som det britiske

Her er vel etternavnet til grunnleggeren skrevet feil? Det skal vel være Dzwonkowski?

svarte Anders Neraal

Takk, Jon. Det har du rett i, har nå endret. Fortsatt god helg. Anders

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg