To indiske kvinner og et barn.

India har over 1,4 milliarder innbyggere og ble i løpet av 2023 verdens mest folkerike land da de passerte Kina. Landet er relativt tett befolket, og befolkningen består av en rekke ulike etniske grupperinger.

Befolkning

Folketallet passerte 250 millioner i midten av 1920-årene og 500 millioner i 1966. I løpet av 1999 ble milliarden passert, og ifølge FNs befolkningsstatistikk var tallet i 2014 cirka 1,26 milliarder. I 2020 var folketallet 1,38 milliarder med en tilvekst på 1,14 prosent i året.

Gjennomsnittlig levealder har økt betydelig de senere årene. Mens den var så lav som 32 år i 1951 og 47 år i 1971, var forventet levealder i 2021 kommet opp i cirka 71,5 år for kvinner og 68,7 år for menn. Stigningen i levealder skyldes blant annet effektiv bekjempelse av mange sykdommer som tuberkulose, kopper, kolera og malaria og en sterkt fallende spedbarnsdødelighet.

Hver fjerde inder er under 15 år gammel (26,31 prosent i 2021). Befolkningen vokser med 1,04 prosent per år, og en indisk kvinne får gjennomsnittlig 2,28 barn (2021).

Befolkningssammensetning

Dharavi (2019)
Dharavi i Mumbai er en av Asias største slummer med cirka én million innbyggere. De fleste familiene her har et eget ett-roms-hus på gjennomsnittlig 12,5 kvadratmeter. Det finnes mange små bedrifter i slummen som produserer for eksempel næringsmidler, klær, potter og lærprodukter. På bildet lager noen kvinner koster. I tillegg finnes det flere skoler, mer enn 100 templer, moskéer og kirker samt et sykehus.
Av /Alarmy Stock Photo/NTB.
Tamiler
De fleste tamiler bor i Tamil Nadu, India. Foto av en gruppe tamiler i Coimbatore, Tamil Nadu.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

De etniske forholdene i India er komplekse. Gjennom historien har innvandring ført til et mangfold av folkeslag, språk og kulturformer på det indiske subkontinentet. Gjennom århundrene har folkegruppene blandet seg med hverandre så sterkt at de enkelte gruppene ikke klart kan avgrenses.

I India er det ikke etnisk opphav eller hudfarge som setter skiller mellom folkegruppene, men først og fremst språk. Språkene, som riktignok viser et visst samsvar med kulturelle og etniske skiller, har også dannet grunnlaget for Indias inndeling i stater etter uavhengigheten.

Ut fra språklige og etniske kriterier er det vanlig å dele India inn i tre regionale grupper eller soner, i tillegg til den dravidiske i sør: den sentrale, den nordlige og grensesonen i nord, nordøst og øst. I den sentrale og i den nordlige sonen tales indoariske språk, og de enkelte språksamfunnene sammenfaller i stor grad med inndelingen i stater.

I grensesonen lever en rekke ulike folkeslag. Langs Himalayas sørskråninger er befolkningen fra de høyere kastene indoarisktalende pahari, mens befolkningen fra lavere kaster er av tibeto-burmansk opprinnelse. I Assams grenseområder mot Tibet og Myanmar lever en rekke folkegrupper som taler tibeto-burmanske språk, for eksempel naga, aka, dafla, apatani og lakher. Ellers finnes det stammefolk i de fleste regioner i India.

Stammefolk/adivasi

Offisielt er 8,6 prosent av Indias befolkning klassifisert som stammefolk eller adivasi (2011). Disse gruppene har til felles at de snakker egne språk, og historisk sett har holdt til i forholdsvis utilgjengelige jungel- eller fjellstrøk, og at de i motsetning til bondebefolkningen ellers ikke har drevet med plogbruk, men med svibruk. Dette jordbruket har tradisjonelt ofte vært kombinert med jakt og sanking, i noen tilfeller også tamdyrhold. De fleste stammefolkene regnes med til den pre-dravidiske befolkningsgruppen, som vil si at deres røtter i området går lengre tilbake enn resten av befolkningen.

I dagens India er disse gruppene ofte fattige og marginaliserte, og flere steder har de blitt fordrevet fra sine områder på grunn av utviklingsprosjekter som gruvedrift og dambygging. Den indiske staten anerkjenner deres marginaliserte status, og har i lys av dette klassifisert dem som Sceduled Tribes (ST) og opprettet kvoteplasser for dem ved universiteter og for jobber i staten. Gruppene omtaler seg ofte selv som adivasi, og ser seg som en urfolksgruppe.

Bosetningsmønster

India er med 464 innbyggere per kvadratkilometer i 2021 forholdsvis tett befolket, men folketettheten viser store regionale variasjoner. Tettest befolket er Det nordindiske lavland og kysten av Sør-India med 500–1000 innbyggere per kvadratkilometer. Høyest folketetthet har delstaten Vest-Bengal med over 900 innbyggere per kvadratkilometer i 2013, deretter kommer Bihar og Kerala. Store deler av Deccan-platået har en folketetthet på 100–200 innbyggere per kvadratkilometer, mens randområdene, det vil si grensestrøkene mot nordvest og nordøst samt Rajasthan, er tynnest befolket med 50–100 innbyggere per kvadratkilometer.

Cirka 64,6 prosent av Indias befolkning er bosatt på landsbygda (2021). Se for øvrig tabell over de største byene.

Kastene

Dalit
Indias laveste kaster foretrekker selv å kalle seg dalit, «undertrykte». På bildet møter en gruppe daliter statsminister Narendra Modi (i hvitt) i 2014.
Av .

Befolkningsbildet kompliseres ved at det skilles mellom kastene i det hinduiske India og andre grupper, noen kalt stammer og andre religiøse sekter, for eksempel syriske kristne, sikher og jainister.

Bruken av betegnelsen kaste, stamme og sekt er lite konsekvent, og kan i mange tilfeller bare tas som en pekepinn på gruppens opprinnelse. I samhandling med hinduer blir alle slike grupper rangert etter rituell renhet med referanse til de hinduiske kategoriene brahmaner (prester), kshatriya (krigere), vaishya (handelsfolk), shudra (tjenere) og «urørbare», slik som disse kategoriene er foreskrevet i hinduiske hellige skrifter.

Gjennom denne prosessen integreres de forskjelligste folkeslag i det indiske storsamfunnet, selv om denne integrasjonen varierer både i form og grad. Fra et hindusynspunkt er alle enhetene kaster, mens gruppene selv kan mene at de står utenfor eller i direkte opposisjon til hinduismen. Dette gjelder mange kristne og muslimske sekter, og noen av de større stammesamfunnene, som for eksempel santaler.

Kastesystemet har en paradoksal plass i den indiske forfatningen. På den ene siden er kastediskriminering forbudt ut fra grunnloven, men på den andre siden har man opprettet kvoter for jobber i staten og for opptak til universiteter for grupper tilhørende lavkaster og de såkalt uberørbare kastene (daliter). Kastesystemet fortsetter å ha betydning for indernes sosiale, politiske og yrkesmessige tilhørighet, selv om dette er i endring. Blant middelklassen i storbyene vil noen si at kasteidentitet er i ferd med å utviskes, samtidig som de aller fleste ekteskap i India fortsatt er arrangerte og at kasteendogami da står sterkt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Chaurasia, Aalok Ranjan (2019): Population and Sustainable Development in India. Springer. ISBN 978-9813292116
  • Rycroft, Daniel J. og Dasgupta, Sangeeta, redaktører (2013): The Politics of Belonging in India: Becoming Adivasi. Routledge Contemporary South Asia. ISBN 978-0415748681

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg