Ingvar Ambjørnsen

Ambjørnsen er født i Tønsberg, men har senere emigrert til Tyskland og bor i Hamburg sammen med Gabriele Haefs, som er en av de fremste oversetterne av norsk litteratur. Ambjørnsen har bakgrunn i 1970-tallets alternativbevegelser og motkulturelle miljøer. Deler av forfatterskapet er preget av interessen for og sympatien med ulike outsider-skikkelser og -miljøer.

Ambjørnsen debuterte med Pepsikyss i 1976, og senere fulgte romanene 23-salen (1981), Sarons ham (1982) og Den siste revejakta (1984, filmatisert 2008). I sine tidlige romaner skildret han særlig freakerne, de som forsøkte å realisere hippie-drømmen på tvers av gjeldende normer i det norske samfunnet. Hvite niggere (1986), som ble hans store gjennombrudd, gir en usminket, men samtidig solidarisk, ikke-fordømmende skildring av et knippe unge mennesker fra et miljø preget av rusmiddelbruk og et ikke-politisert opprør.

Svart humor og treffende person- og miljøskildringer kjennetegner Ambjørnsens prosa. Han er en svært produktiv forfatter, som også har skrevet en rekke kriminal- og spenningsromaner, blant annet Stalins øyne (1985), Heksenes kors (1987), San Sebastian blues (1989) og Den mekaniske kvinnen (1990).

Pelle og Proffen-bøkene, en serie spenningsromaner for ungdom som ble innledet med Kjempene faller (1987), har nådd et stort publikum. Med Storbyens stemme (1995) og Mordet på Aker brygge (1995) teller serien ti bøker, og tre av bøkene er blitt filmatisert. I bøkene møter vi et detektivpar som har det særtrekket at de er ungdommer, men som ellers ivaretar vanlige funksjoner i krimlitteraturen. De er ulike personligheter som utfyller hverandre og gir forfatteren den anledningen han trenger for å ha diskusjoner i gang i teksten om de mysteriene som skal løses. Ungdomsromanen Drapene i Barkvik utkom i 2005.

Til hans største lesersuksesser hører serien om Elling, som omfatter Utsikt til paradiset (1993) og de frittstående fortsettelsene Fugledansen (1995, Brageprisen), Brødre i blodet (1996, Bokhandlerprisen, dramatisert 1999) og Elsk meg i morgen (1999). Her skildrer han med stor innlevelse og en fin blanding av alvor og humor en sosialt mistilpasset outsidertype.

Spillefilmene Elling (2001, regi Petter Næss og i hovedsak basert på Brødre i blodet), Mors Elling (2003, regi Eva Isaksen og basert på Fugledansen) og Elsk meg i morgen (2005, regi Petter Næss og basert på romanen med samme navn) ble kritiker- og publikumssuksesser. I 2019, tjue år etter det forrige bindet, kom en femte bok om Elling, Ekko av en venn.

Novellesamlingene Sorte mor (1994) og Natt til mørk morgen (1997) representerer en dreining i forfatterskapet mot en dystrere tematikk med sin fokusering på angst, ensomhetsfølelse og en opplevelse av tilværelsens meningsløshet. I 2000 kom Dronningen sover, en fortelling som også ble lansert i e-bok-format. Romanen Dukken i taket (2001) handler om hva som skjer med en person når hevntrangen tar overhånd, og Delvis til stede (2003) styrker Ambjørnsens stilling som en av samtidslitteraturens fremste novelleforfattere.

I romanen Innocentia Park (2004) er handlingen lagt til Tyskland, der vi følger en eiendomsspekulant som i livslede vandrer i en park og forsøker å skape en slags mening i et meningstomt liv. Romanen En lang natt på jorden (2007) inneholder mye indirekte satire og ironi i sine betraktninger over norsk bok- og medieverden. I romanen Opp Oridongo (2009) er handlingen lagt til en øy på Nordvestlandet, og det er en nær og inderlig skildring av følsomme og sårbare mennesker.

Han har også utgitt barnebøker og essaysamlinger. For sitt forfatterskap har han foruten de nevnte mottatt en rekke andre priser.

• Ekko av en venn (roman, Cappelen Damm, 2019)
• Leilighetsdikt for hjemløse (lyrikk, Cappelen Damm, 2018)
• Ut av ilden (roman, Cappelen Damm, 2014)
• Farvel til romanen (sakprosa, Flamme, 2014)
• VestfoldLIV: Ville, vakre, våte Vestfold (medforfatter, antologi, Liv forlag, 2014)
• Kaptein nero (ungdomsbok, Cappelen Damm, 2013)
• Natten drømmer om dagen (roman, Cappelen Damm, 2012)
• Fillip Moberg (ungdomsbok, Cappelen Damm, 2012)
• Samson & Roberto (barnebok, Cappelen Damm, 2010)
• Opp Oridongo (roman, Cappelen Damm, 2009)
• En lang natt på jorden (roman, Cappelen Damm, 2007)
• Drapene i Barkvik (roman, Cappelen, 2006)
• Filip Mobergs eventyr Drapene i Barkvik (ungdomsbok, Cappelen, 2005)
• Innocentia park (roman, Cappelen, 2004)
• Delvis til stede (noveller, Cappelen, 2003)
• Høyt oppe, langt nede (artikler, Cappelen, 2003)
• Fjordgløttmysteriene. Samson og Roberto 1-3 (barnebok, Cappelen, 2002)
• Dukken i taket (roman, Cappelen, 2001)
• Pater Pietros hemmelighet (barnebok, Cappelen, 2000)
• Dronningen sover (eventyr, Cappelen, 2000)
• Elsk meg i morgen (roman, Cappelen, 1999)
• Natt til mørk morgen (noveller, Cappelen, 1997)
• Brødre i blodet (roman, Cappelen, 1996)
• Fugledansen (roman, Cappelen, 1995)
• Sorte mor (noveller, Cappelen, 1994)
• Utsikt til paradiset (roman, Cappelen, 1993)
• Det gyldne vakuum (roman, Cappelen, 1992)
• Den mekaniske kvinnen (roman, Cappelen, 1990)
• San Sebastian blues (roman, Cappelen, 1989)
• Jesus står i porten (noveller, Cappelen, 1988)
• Bellona (sakprosa, Cappelen, 1988)
• Pelle og Proffen. Serie 1-9 (ungdomsbok, Cappelen, 1987)
• Heksenes kors (roman, Cappelen, 1987)
• Hvite niggere (roman, Cappelen, 1986)
• Stalins øyne (roman, Cappelen, 1985)
• Galgenfrist (roman, Cappelen, 1984)
• Den siste revejakta (roman, Forfatterforlaget, 1983)
• Sarons ham (roman, Forfatterforlaget, 1982)
• 23-salen (roman, Forfatterforlaget, 1981)
• Pepsikyss (dikt, selvpublisert, 1976)

Ambjørnsen har mottatt flere priser for sitt forfatterskap, blant annet Brageprisen, Bokhandlerprisen og Aschehougprisen.

• Ingvar Ambjørnsen i Norsk biografisk leksikon
• Norges litteraturhistorie

• Cappelen Damms forfatterside om Ingvar Ambjørnsen

• Schau, Kristopher: Oslo - Lillehammer - Hamburg. En samtale med Ingvar Ambjørnsen. Cappelen Damm 2016.
• Ingvar Ambjørnsen : et forfatterhefte, utgitt av Biblioteksentralen, ny utgave 2000.
• Lillebo, Hanne & Svein Erik Moløkken: «Ingvar Ambjørnsens Pelle og Proffen-bøker» i Norskrift, nr. 88 (1996), side 78–113.
• Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, bind 8: Vår egen tid, 1998.