Jean Victor Poncelet

Poncelet ble født utenfor ekteskap og vokste opp hos fosterforeldre. Faren, en velstående landeier og høyesterettsadvokat i Metz, sikret ham plass ved École Polytechnique, og senere ved ingeniørvåpenets skole i fødebyen. Poncelet utmerket seg tidlig som en fremragende ingeniøroffiser. I 1812 ble han beordret til Napoleons felttog mot Russland. Under det katastrofale tilbaketoget fra Moskva ble han såret i slaget ved Krasnoje og etterlatt som antatt død på slagmarken. I virkeligheten ble han tatt til fange av russerne, og tvunget til å gjennomføre en marsj på 1200 km til Saratov ved Volga. Det var her i sitt vel ettårige fangenskap, uten tilgang til faglitteratur, instrumenter eller et vitenskapelig miljø, at han begynte å utvikle sine banebrytende ideer innen geometrien.

Tilbake i Frankrike gikk han igjen inn i ingenørvåpenet, hvor han gjorde karriere. I 1822 ble hans arbeider i geometri trykt under tittelen Traité des propriétés projectives des figures. Hans etter hvert mange offisielle oppdrag trakk ham vekk fra de matematiske arbeider, noe han på slutten av livet beklaget. Fra 1838 til 1840 var han professor i mekanikk ved Sorbonne. I 1848 ble han utnevnt til general og sjef for École polytechnique. Poncelet har levert betydelige bidrag til mekanikk og ingeniørmatematikk. Innenfor praktisk og anvendt mekanikk kan en rekke forbedringer tilskrives ham; bl.a. fant han med det såkalte Poncelets vannhjul hvordan virkningsgraden til tradisjonelle vannhjul nær fordobles med en ny utforming av skovlene.

• matematikk

• Jean Victor Poncelet på MacTutor History of Mathematics archive