Jerusalem

Byen har vært og er et religiøst senter for jødedommen og to av verdens store religioner, islam og kristendommen. Den har tallrike synagoger, minnesmerker fra Det gamle Israels tid, fra Jesu liv, spesielt hans lidelseshistorie, samt kirker og moskeer. Den er sete for en rekke biskoper og patriarker.

• Jerusalems betydning i jødedommen
• Jerusalems betydning i islam
• Jerusalems betydning i kristendommen

Jerusalem har cirka 900 000 innbyggere (2019), hvorav omkring 38 prosent tilhører den ikke-jødiske befolkningen, vesentlig muslimske og kristne palestinere bosatt i Øst-Jerusalem. 62 prosent av innbyggerne er jødiske israelere.

Byen er preget av dens status som hellig by for tre religioner. En stor del av byens jødiske befolkning er ortodokse, medlemmer av de forskjellige munke- og nonne-ordenene er godt synlige i bybildet, og tradisjonell palestinsk klesdrakt er utbredt i de østlige bydelene.

Byen har lite natteliv, og sabbatshvilen overholdes langt strengere enn i andre israelske byer. Jerusalem har også en lavere sysselsetting enn ellers i Israel, hovedsakelig på grunn av lavere yrkesdeltagelse blant jødiske ultraortodokse og blant palestinske kvinner. Det er store forskjeller på utvikling i byens østlige og vestlige nabolag.

I løpet av seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel Øst-Jerusalem, som fra 1948 hadde vært under jordansk kontroll. I 1980 annekterte Israel byen formelt, og refererer til den som sin «evige og udelelige» hovedstad. Dette er imidlertid ikke anerkjent av det internasjonale samfunn, som fortsatt regner Øst-Jerusalem som en del av de okkuperte palestinske områdene. Etter å ha overtatt kontrollen utvidet Israel Jerusalems bygrenser, og etablerte 12 nye israelske nabolag på østsiden av byen.

I tillegg har Israel etablert 12 folkerettsstridige bosettinger i palestinske nabolag i Øst-Jerusalem. Totalt bor det cirka 215 000 (2019) jødiske israelere i Øst-Jerusalem.

Forhandlingene om Jerusalems fremtidige politisk status og organisering av byen er vanskelige, og et av hovedproblemene (et såkalt sluttstatus-spørsmål) i konflikten mellom Israel og palestinerne. Konflikten dreier seg særlig om status i gamlebyen, og da spesielt den hellige høyden, som inneholder både jødenes helligste sted (Tempelhøyden) og Islams al-Aqsa moskeen og Klippemoskeen, i tillegg til en rekke viktige kristne steder.

I 2019 utgjorde palestinerne som bor i Øst-Jerusalem rundt 340 000 mennesker, omtrent 38 prosent av Jerusalems totale innbyggerantall. Disse er stort sett ikke statsborgere i Israel, men besitter en såkalt bostedstillatelse. Dette betyr at de verken er fullverdige borgere i det israelske samfunnet eller i det palestinske. De står utenfor begges kontroll og ansvar.

Deres marginaliserte status, kombinert med en dårlig økonomisk situasjon, ressursmessig skjevfordeling, fraværet av politisk lederskap og det økte presset mot de palestinske nabolagene fra de israelske bosettingene, er noen av hovedforklaringene på spenningen mellom byens israelske og palestinske befolkning. Høsten 2015 resulterte dette i en voldsbølge særlig i og rundt Jerusalem.

Palestinerne som bor på Gazastripen eller øvrige Vestbredden må ha tillatelse av Israel for å komme på besøk til Jerusalem.

Som religiøst og følgelig kulturelt senter trekker Jerusalem til seg tilreisende, pilegrimer, kulturinteresserte turister og studenter fra hele verden. Turistnæringen er viktig for byen, og spesielt for befolkningen i Gamlebyen og den øvrige delen av Øst-Jerusalem, hvor de fleste valfartsstedene ligger. Byen har forholdsvis lite industri, det vesentligste lettindustri; diamantsliperier, trykkerier, fremstilling av glass-, metall- og lærvarer, nærings- og legemidler er hovedsakelig lokalisert i Vest-Jerusalem. Offentlig administrasjon og annen offentlig tjenesteyting er klart dominerende næringssektor.

Jerusalems bybilde er sterkt preget av en lang og politisk vekslende forhistorie, som kommer spesielt til uttrykk gjennom Gamlebyens inndeling i fire kvartaler etter representerte trosretninger, det kristne, det muslimske, det armenske og det jødiske kvartal. Rester av den eldste bosettingen fra før 4000 fvt. er funnet sør for Gamlebyen, i det området som nå kalles Davids by.

Levninger av byggverk og eksisterende bygg fra de tidligere epoker er primært representert i området innenfor og omkring Gamlebyen; underjordiske vannanlegg fra den første tempelperioden (1000–586 fvt.). Klagemuren (Vestmuren) i Gamlebyen er en del av den nye støttemuren Herodes (ca. 73–4 fvt.) lot bygge rundt tempelplassen. De eldste delene av Davids tårn i vest er fra makkabeertiden, i 2. århundre fvt., men citadellet vi ser i dag ble bygget av osmanerne på 1600-tallet.

Den hellige gravs kirke innviet år 335, i sørøst på Tempelplassen (Har ha-Beit/Haram al-Sharif) ligger Klippemoskeen fra 691, bygd etter den arabiske erobring, og al-Aqsa-moskeen, grunnlagt noen årtier senere og gjenoppbygd etter jordskjelvet i 1033, Hellige Annas kirke lengst øst mot bymuren er fra korsfarertiden.

Nåværende bymur rundt Gamlebyen er fra den osmanske tiden, og ble ferdigbygd i 1542. Den er 12 meter høy, med 34 tårn og 8 porter, hvorav Jaffa- og Damaskusporten er de viktigste for dagens trafikk. Utenfor gamlebyområdet, og østover mot Getsemane og Oljeberget, finnes tilsvarende en rekke minnesmerker og valfartssteder fra eldre og nyere tid. Her ligger også Rockefeller museum. Ellers er de palestinske områdene i Øst-Jerusalem preget av tradisjonell arabisk bebyggelse.

Bebyggelsen i Vest-Jerusalem har i stor grad et vesteuropeisk preg med blanding av lav bebyggelse og høyhus. De viktigste byfunksjonene er lokalisert i vest; den sentrale busstasjonen, jernbanestasjonen, parlamentet (Knesset), kommuneadministrasjonen, høyesterett, avdelinger av Det hebraiske universitetet og Hadassah-sykehuset, flere museer, blant annet Holocaustmuseet og Israel-museum, sistnevnte med omfattende utstillinger av arkeologiske samlinger, Dødehavsrullene og av samlinger fra jødenes diaspora. I vest ligger også Israels hovedrabbinat, mange synagoger, kirker, andre kristne institusjoner, samt de moderne handlestrøkene.

Alt under det osmanske styret etablerte jødene bosettinger utenfor Gamlebyen i det nåværende Øst-Jerusalem. En av disse, Mont Scopus-området, ble utvidet under den britiske mandatperioden til en større enklave, hvor Det hebraiske universitetet ble grunnlagt 1925; også Hadassah-sykehuset ble etablert her i samme perioden. Brigham Young-universitetets avdeling for Midtøsten-studier ligger i dette området.

• Jerusalems historie
• Jerusalems betydning i jødedommen
• Jerusalems betydning i islam
• Jerusalems betydning i kristendommen