Faktaboks

Johs. Andenæs
Johannes Bratt Andenæs
Uttale
ˈandenes
Født
7. september 1912, Innvik
Død
3. juli 2003, Oslo
Virke
Johannes Bratt Andenæs, norsk jurist
Familie

Foreldre: Sogneprest Mads Olsen Andenæs (1855–1942) og Signe Theoline Mydland (1883–1958).

Gift 10.6.1939 i Horten med cand.jur. Ida Johanne Røren (13.6.1913–3.5.2008), datter av ingeniør Henry Røren (1885–1960) og Therese Thorstensen (1889–1976). Bror av Tønnes Andenæs (1923–75).

Johannes Andenæs

Johannes Andenæs

Johannes Andenæs
Av /Kunnskapsforlagets arkiv ※.

Johannes Bratt Andenæs var en norsk jurist. Han var en forgrunnsskikkelse i norsk rettsvitenskap, og deltok mye i den offentlige diskusjonen om aktuelle rettslige spørsmål.

Johs. Andenæs var gjennom hele etterkrigstiden en ruvende forgrunnsskikkelse innen norsk rettsvitenskap. Mest fremtredende var innsatsen hans på strafferettens og straffeprosessens områder. Der stod han gjennom årtier sentralt også i arbeidet med revisjon av lovgivningen, samtidig som han gjorde seg sterkt gjeldende i det nordiske samarbeidet. Hans rettsvitenskapelige forfatterskap omfatter imidlertid også viktige arbeider innenfor forfatningsretten og erstatningsretten.

Johs. Andenæs var bror av Tønnes M. Andenæs.

Utdanning og tidlig karriere

Andenæs tok examen artium ved Stabekk kommunale høyere almenskole 1929 og juridisk embetseksamen i Oslo 1935. Han var dommerfullmektig i Moss 1936 og i Harstad 1937. Etter studieopphold i Tyskland, Frankrike, England og Sverige ble han 1939 hjelpelærer ved Det juridiske fakultet i Oslo. Fra høsten samme år universitetsstipendiat der, som han var frem til 1944. I 1940 søkte han et dosentur ved fakultetet og 1942 et professorat. Han ble innstilt til begge stillingene, men de nazistiske myndigheter nektet ham ansettelse, og han fortsatte som universitetsstipendiat. Våren 1943 ble han dr.juris på avhandlingen Straffbar unnlatelse. Samme høst, den 15. oktober, ble Andenæs arrestert av tyskerne og satt som fange til julen 1944. Andenæs var konsulent hos Riksadvokaten ved innledningen av rettsoppgjøret sommeren 1945.

Akademisk karriere og utmerkelser

Etter frigjøringen fremmet universitetet straks professorsaken på ny, og Andenæs ble 29. juni 1945 utnevnt til professor i rettsvitenskap (strafferett og straffeprosess) ved Universitetet i Oslo fra 1945 til han nådde aldersgrensen i 1982.

Han var dekanus ved Det juridiske fakultet i 1959–1960 og 1968–1969, prorektor ved Universitetet i Oslo i 1960–1962 og rektor i perioden 1970–1972.

Johs. Andenæs var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1946, og var preses der i 1977–1981.

I 1963 var han gjesteprofessor ved University of Pennsylvania, i 1968 ved University of Chicago og i 1971 ved All Souls College, Oxford. Andenæs var æresdoktor ved universitetene i København (1970) og Uppsala (1977), og medlem av Finlands Akademi fra 1975.

Han var i 1981 den første som ble tildelt den nordiske juristpris (pris for særlig fremragende praktisk eller teoretisk rettsvitenskapelig forfatterskap). Andenæs ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1986.

Andenæs var viseformann i Norsk kriminalistforening i 1945, og formann fra 1947 til 1957. I perioden 1962 til 1965 var han formann i Nordisk Kriminologisk Samarbeidsråd.

Han har i flere perioder vært konstituert dommer i Høyesterett.

Lovgivningsarbeid

Andenæs hadde sentrale oppgaver i lovgivningsarbeidet. Han var fra 1949 medlem, senere formann, i Det sakkyndige råd for strafferettslige spørsmål (Straffelovrådet), og han var formann i komiteen av 1957 til revisjon av straffeprosesslovgivningen. Komiteen avgav sin innstilling i 1969, men regjeringsskifter og strid om juryspørsmålet medførte at en ny straffeprosesslov først ble vedtatt 1981. Loven var i det store og hele i samsvar med komiteens forslag, men avvek på ett sentralt punkt: Komiteens forslag om å erstatte juryordningen med en stor meddomsrett ble ikke fulgt.

Hans innsats på lovgivningsfronten var ikke begrenset til strafferetten og straffeprosessen. Han var blant annet medlem av Forvaltningskomiteen av 1951, som ble nedsatt ikke minst som følge av utspill fra hans side. 1947 holdt han et foredrag i Oslo Krets av Den Norske Sakførerforening om forvaltningens saksbehandling, og 1951 innledet han til diskusjon på det 19. Nordiske Juristmøte i Stockholm om garantier for rettssikkerheten ved administrative avgjørelser. Debatten som fulgte, var bakgrunnen for at man besluttet å la en komité utrede behovet for nærmere regler om former for den offentlige forvaltningens virksomhet. Som en direkte følge av Forvaltningskomiteens arbeid, kom forvaltningsloven av 1967, loven om offentlighet i forvaltningen av 1970 og loven om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannen) av 1962.

Andenæs hadde også en rekke andre store utredningsoppdrag, blant annet for Stortinget om viktige konstitusjonelle spørsmål.

Utgivelser

Tidlige utgivelser

Andenæs hadde en omfattende produksjon av rettsvitenskapelige tekster. Det hører til en universitetsforskers plikter å formidle forskningsresultater også til en bredere leserkrets. Det er få norske rettslærde som i samme grad som Johs. Andenæs har tatt denne forpliktelsen alvorlig.

I stipendiattiden utgav han – i tillegg til doktoravhandlingen – viktige mindre arbeider om grunnleggende erstatningsrettslige spørsmål, blant annet Konkurrerende skadeårsaker og Fortid og framtid i erstatningsretten.

Statsrett og rettsoppgjør

I 1945 kom første utgave av boken Statsforfatningen i Norge og avhandlingen Grunnlov og rettssikkerhet. Utover i de første etterkrigsårene utgav Andenæs ellers en rekke mindre arbeider om rettsoppgjøret i 1945, et tema han vendte tilbake til 1979 med boken Det vanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøret etter okkupasjonen. Der fremlegges et vell av opplysninger, om oppgjørets omfang, om de sentrale juridiske spørsmål i det, og om de grunnleggende rettspolitiske og etiske avveininger som det krevde. Andenæs stod under oppgjøret i noen henseender for en mer moderat linje enn den som ble fulgt. Men han oppsummerer sin grundige analyse av det slik:

«Tross de innvendinger jeg har mot endel av det som skjedde under oppgjøret, mener jeg at det stort sett hviler på et holdbart rettslig grunnlag, og at det også ble gjennomført på en måte som vi kan være bekjent av ... ikke i noe annet av de tidligere okkuperte land ble oppgjøret gjennomført med større ro og verdighet og respekt for rettsprinsipper.»

Strafferett og straffeprosess

I 1949–1950 kom en ny konsentrasjon om strafferettsforskningen med utgivelsen av Andenæs' forelesninger i strafferett i fire stensilerte hefter. Disse dannet grunnlaget for boken Alminnelig strafferett (1956). Sentrale deler av den spesielle strafferett hadde han i mellomtiden behandlet i Formuesforbrytelsene fra 1953. En lang rekke mindre arbeider tok i de følgende årebe opp strafferettslige enkeltspørsmål, og bar preg av en stigende interesse for kriminologien. Foruten artikler i fagtidsskriftene, kommer det kronikker og innlegg i dagspressen: Om forutsigelse av kriminalitet, Fakta og hypoteser om ungdomskriminaliteten, Behandlingen av unge lovovertredere, Den skjulte ungdomskriminaliteten, Uaktsomt drap i Norge og i andre land, og mange andre.

Nå var turen kommet til straffeprosessen. Straffeprosessen i første instans kom i 1962 og Norsk straffeprosess I–II i 1984–1987. Sammen med Anders Bratholm utgav Andenæs Spesiell strafferett i 1983. I 1994 kom boken Straffen som problem, som drøfter en rekke grunnleggende problemer knyttet til bruk av straff, og som har vært kalt Andenæs’ kriminalpolitiske testament.

Personlighetens rettsvern

Personlighetens rettsvern er et emne som Andenæs først tok opp i en betenkning om filmen To mistenkelige personer (1951). Den gav støtet til artikkelen Privatlivets fred (1958), og Andenæs berørte senere emnet også i andre arbeider, blant annet i boken Ordets frihet – ordets ansvar fra 1985.

Bøker

  • Straffbar unnlatelse. Et bidrag til strafferettsdogmatikken (1943, doktoravhandling)
  • Statsforfatningen i Norge (1945, 8. utg. 1998)
  • Grunnlov og rettssikkerhet (1945)
  • Alminnelig strafferett (1956, 4. utg. 1997)
  • Formuesforbrytelsene (1953, 6. utg. 1996)
  • Straffeprosessen i første instans (1962)
  • Norsk straffeprosess I–II (1962, 2. utgave 1994)
  • Det vanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøret etter okkupasjonen (1979, utgave med nytt forord og etterord 1998)
  • Innføring i rettsstudiet (1979, 5. utg. 1998)
  • Spesiell strafferett (1983, 3. utg. 1996, sammen med Anders Bratholm)
  • Straffen som problem (1994)
  • Etter overveielse (1992)

Artikler m.m.

  • Konkurrerende skadeårsaker, i TfR, 1941
  • Fortid og framtid i erstatningsretten, 1943

Andre interesser

Andenæs’ samfunnsengasjement gjorde ham til en aktiv deltaker i den offentlige debatten, og ikke bare om emner som lå nær opp til hans egne forskningsfelter.

I 1958–1961 var Johs. Andenæs vararepresentant til Stortinget, valgt på Venstres liste.

Andenæs var også aktiv idrettsutøver. Som student var han kretsmester i tikamp i 1934. Senere ble det distansemerker i sølv og idrettsmerkestatuett.

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

  • Portrett malt av Odd Nerdrum, etter J. A.s fratreden som rektor ved UiO; Kollegiesalen, UiO, Blindern

Fotografiske portretter

  • Fotografi i Det juridiske fakultets (UiO) portrettsamling over tidligere professorer
  • Fotografi i Anders Bratholm m.fl. (red.): Lov og frihet. Festskrift til Johs. Andenæs på 70-årsdagen,Oslo 1982

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • A. Bratholm (red.) m.fl.: Lov og frihet. Festskrift til Johs. Andenæs på 70-årsdagen (med bibliografi), 1982
  • biografi i SNL 3, bd. 1, 1995

Faktaboks

Johs. Andenæs
Historisk befolkningsregister-ID
pc00000003247287

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg