Johannes Henrik Schiøtz var en norsk offiser og krigshistoriker, bror av Carl Schiøtz. Schiøtz kjempet i felttoget i 1940 og forfattet en rekke verk.
Schiøtz gjorde seg kjent som militærhistoriker, hvor han blant annet var sjef for den krigshistoriske avdeling fra 1934 og frem til 1940. Han begynte i denne perioden på det som ble hans mest kjent verk, de tre bindene om Elleveårskrigens militære historie I–III, som kom ut mellom 1936 og 1955.
Schiøtz var også offiser, og ved utbruddet av andre verdenskrig var han oberst og ble beskikket stabssjef ved 2. divisjon under felttoget i 1940. Han ble med andre demobilisert etter at Sør-Norge var tapt. Schiøtz arbeidet frem til 1942, da han ble tatt som gissel av tyske styrker. Han satt først i Grini, og deretter i Schildberg i Tyskland frem til krigens slutt.
Etter krigen vendte han tilbake til den krigshistoriske avdeling, og ledet denne frem til 1954. Deretter gikk han til stillingen som sjef for Hærens museum. Han var også redaktør av Norsk Militært Tidsskrift fra 1934 til sin død.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.