Faktaboks

Jonas Lie
Født
31. desember 1899, Kristiania (nå Oslo)
Død
11. mai 1945, Skallum gård i Bærum
Virke
Politimann, forfatter og NS-politiker
Familie

Foreldre: Forfatter og journalist Erik Røring Møinichen Lie (1868–1943) og tidsskriftredaktør og forfatter Kathrine Elisabeth Dons (1876–1947).

Gift 1) 1925 med Sigrun Lund, ekteskapet oppløst 1928; 2) 1928 med Ruth Pettersen, ekteskapet oppløst 1934; 3) 1934 med sanger Gunvor Evju (1901–1992).

Sønnesønn av Jonas Lie (1833–1908); fetter av Helge Thiis (1897–1972) og Ragna Thiis Stang (1909–1978).

Jonas Lie
Jonas Lie fotografert i 1943.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Lisens: CC BY SA 4.0
Jonas Lie på Slottsplassen
Vidkun Quisling med flere på slottsplassen. Fra venstre: Thorvald Thronsen (stabssjef, Rikshirden), Arthur Quist (øverste sjef for Den Norske Legion), Jonas Lie (Politipresident), Carl Haakon Langlie (Quislings adjutant), Karl Leib (leder for Germanische Leitstelle), ukjent datering.
Av /Riksarkivet.

Jonas Lie var en norsk polititjenestemann og politiker for Nasjonal Samling (NS). Under andre verdenskrig spilte han en sentral rolle under den tyske okkupasjonen av Norge. Han er blitt omtalt som den viktigste – og den mest forhatte – enkeltpersonen i NS etter Vidkun Quisling.

I mellomkrigstiden arbeidet Lie som politimann, og var også en av samtidas beste norske kriminalforfattere.

I 1940 ble Lie av Reichskommissar Terboven utnevnt til «kommissarisk statsråd» for «Politidepartementet»; fra 1941 var han også sjef for Germanske SS Norge. Fra 1942 til 1945 var han «politiminister» i Vidkun Quislings regjering. I denne stillingen var han ansvarlig for en rekke alvorlige forhold, som jødeforfølgelsene i Norge, nazifiseringen av politiet og som pådriver for dødsdommen mot politimannen Gunnar Eilifsen.

Sammen med Johan Lippestad ledet han tvangsevakueringen av Finnmark i 1944.

Lie døde like før han skulle arresteres etter den tyske kapitulasjonen i Norge, trolig av stress.

Bakgrunn og utdannelse

Etter examen artium i 1917 var Lie, bare 18 år gammel, krigskorrespondent under første verdenskrig. Her avslørte han en sterk sympati for Tyskland. Han tok infanterilinjen ved Krigsskolens nederste avdeling i 1918–1919 og ble cand.jur. i 1924.

Politimann

Jonas Lie
/NTB.

Lie flyttet til Holmestrand i 1924 og åpnet egen sakførerpraksis i 1925. I 1930 ble han politifullmektig ved Bergen politikammer og i 1931 fullmektig ved det nyopprettede Statspolitiet i Oslo, hvor han året etter avanserte til nestleder. Som representant for ordensmakten var han sentral i flere av de store konfliktene i 1930-årene, blant annet Menstadslaget og Randsfjordkonflikten. Da Statspolitiet ble oppløst i 1937, ble han konstituert utrykningssjef i Oslo.

Lie var en bereist og internasjonalt orientert mann. Vinteren 1934/1935 deltok han som internasjonal politioffiser i Saarland, der en folkeavstemning skulle avgjøre om området skulle tilhøre Tyskland eller Frankrike. I 1938 var han medlem av Folkeforbundets delegasjon som skulle tilrettelegge en tilsvarende folkeavstemning i provinsen Alexandrette mellom Tyrkia og Syria. Da Lev Trotskij, som hadde vært i eksil i Norge fra 1935, ble utvist i 1936, var det Lie som fikk oppgaven å følge ham til Mexico. Fra Mexico reiste Lie til USA, der han oppsøkte John Edgar Hoover og fikk studere FBIs arbeidsmetoder.

Senhøsten 1939 ble han beordret til Finnmark i forbindelse med den finsk-sovjetiske vinterkrigen, og ble raskt sjef for overvåkingspolitiet i Kirkenes, med reell ledelse av overvåkingstjenesten i Øst-Finnmark.

Forfatter

Familien Lie

Den senere forfatteren og NS-politikeren Jonas Lie som barn, på armen til sin far Erik Møinichen Lie (henholdsvis nummer tre og fire fra venstre på bakerste rad). Til høyre for faren Erik står moren Kathrine Elisabeth Dons. I midten sitter bestefaren, forfatteren Jonas Lie.

Av /Nasjonalbiblioteket.

At juristen og politimannen Lie også nærte litterære ambisjoner er ingen merkverdighet. Han var sønnesønn av forfatteren Jonas Lie og sønn av forfatteren og journalisten Erik Lie. Forfatterskapet startet med to romaner utgitt under eget navn, men verken Vestbaneguttene. Ved en av dem (1924) eller Slegtens sidste. Beretningen om Orla Wolff (1925) vakte særlig oppsikt. Mellom 1932 og 1939 gav han imidlertid ut fem kriminalromaner under pseudonymet Max Mauser, som plasserte ham i øverste sjikt innen norsk kriminallitteratur. Etter en solid debut med Dødsdiamanten fulgte Natten til Fandens geburtsdag, Rittet fra Olesko, Fetisj og En hai følger båten, inspirert av besøket hos FBI. I 1940 utkom endelig den selvbiografiske romanen I «fred» og ufred under eget navn. I tillegg til romanene forfattet Lie også enkelte politifaglige skrifter og politiske taler, samtlige utgitt under andre verdenskrig.

Politiminister under andre verdenskrig

Quisling og NS-regjeringen

Vidkun Quisling og flere av ministrene i hans regjering, fotografert i 1942 eller 1943. Første rekke fra venstre: Quisling, Albert Viljam Hagelin, Kjeld Stub Irgens, Ragnar Skancke og Tormod Hustad. Bakre rekke fra venstre: Sverre Riisnæs, Jonas Lie, Axel Stang, Johan Andreas Lippestad og Eivind Blehr.

Av /Riksarkivet.
Edsavleggelse

Edsavleggelse i Norges SS, 22. mai 1941. Foran står politiminister Jonas Lie. Norges SS var en av avdelingene frontkjemperne bidro innenfor. Norges SS gikk senere inn i Den norske legion og Germanske SS Norge.

Av /Riksarkivet.
Lisens: CC BY SA 4.0

Etter Tysklands invasjon av Norge utnevnte Vidkun Quisling Lie til minister i sin kuppregjering. Lie, som fortsatt befant seg i Finnmark, avviste tilbudet blankt og valgte å kjempe med de norske styrkene. Men om han stilte seg avvisende til Quisling, var det ingen tvil om hans tyskvennlighet. Fra tysk side ønsket Josef Terboven sommeren 1940 å sette ham i Quislings sted. I stedet ble Lie 30. mai på tyskernes oppfordring utnevnt til politiinspektør og forbindelsesledd mellom norsk og tysk politi. Da Nasjonal Samling ble erklært som eneste lovlige parti 25. september 1940, endret Lie syn på Quisling og NS. Han meldte seg inn i partiet og fikk stillingen som politiminister i det kommissariske statsrådet.

Ved siden av statsrådsposten gjorde Lie seg under krigen bemerket som fører for Norges SS, senere Germanske SS Norge (GSSN), og som aktiv propagandist for frontkjempertjenesten. Han kjempet selv på Balkan og som leder for det norske 1. politikompani på Leningradfronten. Fra opplevelsene i Jugoslavia skrev han Over Balkans syv blåner (1942), en velskrevet krigsdokumentar, om enn gjennomsyret av krigsromantikk og beundring for Tyskland og nazismen. Ideologisk sett er Lie vanskelig å plassere, men han synes å ha identifisert seg mer med et nasjonalistisk enn et pan-germansk ståsted – noe som skapte friksjoner overfor tyskerne med hensyn til hans stilling i GSSN. Fra høsten 1944 ledet han tvangsevakueringen av Finnmark sammen med Johan A. Lippestad.

Som politiminister var Lie medansvarlig for en rekke alvorlige forhold, blant annet aksjonene mot jødene (holocaust) og nazifiseringen av politietaten. Han var også pådriver for at politifullmektig Gunnar Eilifsen skulle dømmes til døden, og det var han som etablerte det beryktede Statspolitiet. Nest etter Quisling var han den mest profilerte – og blant de mest forhatte – av NS-lederne. Han var en klar kandidat for en dødsdom, men valgte selv sin utgang. I maidagene 1945 befant han seg på Skallum gård i Bærum sammen med justisminister Sverre Riisnæs og Henrik Rogstad. De tre inngikk en selvmordspakt, men Lie ble funnet død uten tegn til ytre skade. Sannsynligvis døde han av en kombinasjon av stress og sykdom.

Jonas Lies utgivelser

Romaner utgitt før krigen

  • Vestbaneguttene. Ved en av dem, 1924
  • Slektens sidste. Beretningen om Orla Wolff, 1925
  • Dødsdiamanten. Rapporten om Orlow (pseudonym Max Mauser), 1932
  • Natten til Fandens geburtsdag (pseudonym Max Mauser), 1934
  • Rittet fra Olesko (pseudonym Max Mauser), 1935
  • Fetisj (pseudonym Max Mauser), 1937
  • En hai følger båten (pseudonym Max Mauser), 1939

Skrifter og bøker fra krigen

  • I «fred» og ufred, 1940
  • Det gjelder nu vår histories begynnelse eller punktum. Vår siste chanse, tale i Kringkastingen 20. oktober 1940
  • Kort rettledning for rapportskriveren, 1940
  • Fram for frivillig norsk våpeninnsats, taler av minister Sverre Riisnæs og minister Jonas Lie, 1942
  • Liten håndbok i polititaktikk, 1941
  • Over Balkans syv blåner, 1942
  • Politi og sikkerhet, 1942
  • Den Nye Tid (sammen med Eyvind Mehle, Steinar Klevar, Olav Kringlebotn og Olga Bjoner), Nyordningen i Norge. Aktuelle artikler og foredrag, 1941
  • Rapport til ministerpresidenten om evakuering av Finnmark fylke samt de 4 nordligste kommunene av Troms fylke, Hammerfest 1976

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hagemann, Sonja (1974): Barnelitteratur i Norge 1914–1970
  • Carling, Bjørn (1976): Norsk kriminallitteratur gjennom 150 år
  • Karlsen, Thorleif (1979): Lang dag i politiet
  • Ringdal, Nils Johan (1987): Mellom barken og veden: politiet under okkupasjonen
  • Sørensen, Øystein (1989): Hitler eller Quisling? Ideologiske brytninger i Nasjonal Samling 1940–1945
  • Rødder, Sverre (1990): Min ære er troskap: om politiminister Jonas Lie
  • Dahl, Willy (1990): Max Mauser, men Jonas Lie: ein studie i dikt og liv, Bergen
  • Biografi i Norsk krigsleksikon (NKrL), 1995
  • Figueiredo, Ivo de: Biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Rougthvedt, Bernt (2010): Med penn og pistol: en biografi om politiminister Jonas Lie, Cappelen Damm

Faktaboks

Jonas Lie
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036374000892

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg