Jordans befolkning

Folketallet i Jordan er i 2018 beregnet til 9 850 000. I 2010 var den på 7 182 000, noe som viser at landet har hatt en enorm befolkningsvekst i denne perioden. Utviklingen skyldes i stor grad innvandring av flyktninger fra Irak og Syria grunnet krigene i de to landene.

Befolkningsvekst i tidligere perioder kom først og fremst fra den periodevise palestinske innvandringen (1947–1949 og 1967), samt høy naturlig befolkningsvekst. Jordan har dessuten i nyere tid hatt et betydelig antall både utenlandsarbeidere og gjestearbeidere fra andre land, grunnet varierende arbeidsmuligheter og den politiske situasjonen i Midtøsten hvor Jordan har vært et stabilt land, med unntak av borgerkrigen i 1970.

I 1945, umiddelbart før Jordan fikk sin endelige selvstendighet, var Jordans folketall anslått til kun 400 000, for så å øke til over 900 000 i 1961. Da den siste palestinske flyktningbølgen hadde lagt seg i 1970, bodde det vel 1,7 millioner mennesker i landet. Befolkningsveksten var deretter jevnt høy, men spesielt høy for årene 1990–1991, da Golfkrigen tvang mange jordanske utenlandsarbeiderne til hjemlandet, og igjen etter 2003 da krigen i først Irak og så Syria medførte store flyktningbølger. Den årlige befolkningsveksten for perioden 1993–2003 ble beregnet til 3,6 prosent. Befolkningen er forholdsvis ung.

Jordans befolkning består av to hovedgrupper: jordanske arabere, som er etterkommere av den opprinnelige beduinbefolkningen i landet, og palestinere, med opprinnelse i dagens Israel og de palestinske områdene Gaza og Vestbredden. Palestinerne regnes vanligvis for å utgjøre omtrent halvparten av befolkningen. For en stor del er palestinerne innvandret etter at de ble fordrevet, eller valgte å flykte, fra Palestina under krigene i 1947-9 og 1967. Over halvparten av palestinerne, flyktninger og deres etterkommere, har fremdeles flyktningstatus samtidig som de har jordansk statsborgerskap. Dette er en unik løsning for palestinernes status som skiller seg fra hvordan de behandles av andre arabiske land hvor de ikke får statsborgerskap.

Landets tsjerkessiske minoritet kom som flyktninger fra Kaukasus omkring 1900. I tillegg til disse tre folkegruppene består Jordans befolkning etter 2003 også av store grupper syrere og irakere, men disse har flyktningstatus og er ikke statsborgere.

Størstedelen av befolkningen bor i området omkring hovedstaden Amman og i høydedragene nordover langs Jordandalen til grensen mot Syria. Største byer er hovedstaden Amman og Zarqa. De østlige og spesielt sørøstlige ørkenområdene av landet er meget tynt befolket, i guvernementet Ma'am mot den saudiarabiske grensen bor det mindre enn tre personer per km². 67 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2018). Innbyggerne i ørkenområdene er vesentlig beduiner.

Omkring 98 prosent av Jordans befolkning er sunnimuslimer. Flertallet følger shafi'i-skolen, men hanafi-skolen er også representert. De to sunnimuslimske skolene har først og fremst betydning i rituelle-religiøse spørsmål, men deler av familieretten i landet er inspirert av islamsk lov. Omkring én prosent av befolkningen er drusere og bahaier, og cirka én prosent er kristne. Den ortodokse kirke er i knapt flertall, tett fulgt av den katolske. Det finnes også små protestantiske og anglikanske grupper.

Offisielt språk i Jordan er arabisk.

• Jordans historie
• Jordans geografi
• Palestinas historie etter 1948
• Palestinas geografi
• Palestinas befolkning