Kim Il Sung var Nord-Koreas første statsminister etter at Nord-Korea ble proklamert som en egen stat i 1948, og president fra 1972 til sin død i 1994.
Han fikk politisk og militær skolering i Sovjetunionen under den andre verdenskrig og ble major i Den røde hær. I 1945 kom han tilbake til Korea sammen med sovjetiske styrker og ble da leder for et interimstyre nord for 38. breddegrad. Han grunnla Koreas kommunistparti i 1945 og var dets leder inntil sin død.
Kim Il Sung proklamerte Den demokratiske folkerepublikken Korea i 1948. Han hadde da en sterk, men ikke ubestridt lederposisjon. Han fjernet rivaliserende personer og grupper, og mot slutten av 1950-årene var all virkelig opposisjon overvunnet. Kim Il Sung er blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen mellom nord og sør i 1950–1953. I årene 1948–1972 var han statsminister og fra 1972 president. Opprinnelig var Kim Il Sung pro-sovjetisk og i en periode pro-kinesisk, men fra 1966 forsøkte han å ha gode forbindelser med begge kommunistiske stormakter.
Han gjorde Nord-Korea til et av verdens mest militariserte og lukkede land. Samtidig arbeidet han for en nasjonal koreansk kommunisme og formulerte juche-tanken eller -ideologien med nasjonal selvberging som mål. Med ærestittelen «Den store leder» ble han gjenstand for ekstrem personkultus som på mange måter kunne minne om religiøs tilbedelse. Etter sin død ble han proklamert president «til evig tid».
Da sønnen Kim Jong-il ble statsoverhode, tok han ikke i bruk presidenttittelen. Kim Il Sungs balsamerte legeme hviler i et marmormausoleum i Pyongyang.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.