Kim Il Sung, født 1912, død 1994, nordkoreansk politiker. Politisk og militær skolering i Sovjetunionen under den annen verdenskrig, ble major i Den røde hær. Kom 1945 tilbake til Korea sammen med sovjetiske styrker; leder for et interimstyre nord for 38. breddegrad. Grunnla Koreas kommunistparti 1945 og var dets leder inntil sin død. Proklamerte 1948 Den demokratiske folkerepublikken Korea. Er blitt tillagt ansvaret for Koreakrigen 1950–53. Statsminister 1948–72, fra 1972 president. Han var opprinnelig prosovjetisk og i en periode prokinesisk; siden 1966 forsøkte han å ha gode forbindelser med begge kommunistiske stormakter. Gjorde Nord-Korea til et av verdens mest militariserte og lukkede land. Arbeidet samtidig for en nasjonal koreansk kommunisme og formulerte juche-tanken/ideologien med nasjonal selvberging som mål. Med ærestittelen «Den store leder» ble han gjenstand for ekstrem personkultus som på mange måter kunne minne om religiøs tilbedelse. Ble etter sin død proklamert president «til evig tid»; sønnen Kim Jong Il har dermed som statsoverhode ikke gjort bruk av presidenttittelen. Hans balsamerte legeme hviler i et marmormausoleum i Pyongyang.