Kim Jong Il, nordkoreansk statsleder fra 1994 til 2011. Han var sønn av Juche-partiets grunnlegger Kim Il Sung.
Kim Jong-il startet sin karrière i det nord-koreanske kommunistpartiet i 1964 etter økonomistudier ved universitetet i Pyongyang. Han ble sekretær i partiets sentralkomité i 1973, og fra denne tiden utpekt som sin fars etterfølger. I 1974 ble han medlem av politbyrået, i 1980 av politbyråets eksekutivkomité og av militærkommisjonen. I 1991 ble han hærens øverstkommanderende og i 1992 utnevnt til marskalk.
Etter farens død i 1994 var han i en flerårig sørgeperiode Nord-Koreas fremste leder, uten å være formelt innsatt i farens tidligere maktposisjoner. I 1997 ble han generalsekretær i kommunistpartiet, og i 1998 formann i den nasjonale forsvarskomiteen, det vil si statsoverhode.
I løpet av sin karrière holdt Kim Jong-il bare én offentlig tale, da han i 1992 ropte følgende setning inn i en mikrofon mens han inspiserte en militærparade: «Ære til de heltemodige soldatene i Folkets armé!». Hans personlige liv var i stor grad unndratt offentligheten.
Kim markerte seg med, også i offentlige sammenhenger, å opptre i en enkel «mao-dress». Han mottok en rekke ærespriser og utmerkelser, blant annet Kim Il Sung-prisen, Kim Il Sung-ordenen (tre ganger) og ble kåret til Helt av Folkerepublikken Nord-Korea to ganger. Mens den nasjonale Juche-ideologien ble skapt av faren Kim Il Sung, var songun-politikken, først lansert i 1995, i første rekke knyttet til Kim Jong-il. Songun, som ble begrunnet med hensynet til trusler utenfra, satte de væpnede styrker i sentrum for Nord-Koreas politikk og utvikling. Mye tydet på at Kim i stigende grad fra 2002 gjorde «Hæren først» til basis for sin politikk, delvis på bekostning av regjering og parti.
Kim Jong-ils tid som statsleder var preget av den prekære matmangelen i landet, og av et vekslende forhold til omverdenen. Den begynnende avspenningen og den forsonende holdningen overfor Sør-Korea som Kim demonstrerte under møtet med den sørkoreanske presidenten Kim Dae Jung i 2000, tok brått slutt da George W. Bush i januar 2002 plasserte Nord-Korea i «ondskapens akse». Situasjonen ble ytterligere spent da Kim i 2005 erklærte Nord-Korea som atomvåpenmakt.
Kim Jong-il ble titulert som «Den kjære leder» inntil 1994, da han arvet farens tittel «Den store leder». I likhet med sin far var han gjenstand for en personkultus med religiøse trekk, og omtales i propagandaen som en av historiens største universalgenier. I motpropagandaen fra sør ble han betegnet som en playboy med overdådige mat- og drikkevaner og en kolossal samling Hollywoodfilmer. Kim Jong-ils fødselsdag, 16. februar, blir feiret som årets største nasjonale begivenhet med fyrverkeri, storslagne masseoppvisninger og ekstrarasjoner.
Kim Jong-il døde av hjerteinfarkt i 2011, 69 år gammel. Han etterlot seg et land i internasjonal isolasjon, herjet av hungersnød. Matmangelen mellom 1995 og 1999 skal ha krevd opptil en million nordkoreanske liv. Samme år overtok hans yngste sønn, Kim Jong-un, lederposten.
Kommentarer (1)
skrev Kathrine Vigdel
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.