Da Norge ble selvstendig og fikk egen grunnlov i 1814, var det ingen likhet for loven mellom kvinner og menn. Grunnloven nevnte ikke kjønn, bortsett fra å slå fast at tronfølgen fulgte mannsledd. Det var underforstått at kvinner ikke hørte med til de stemmeberettigede borgerne.
Kvinner var en del av husholdninger, der menn var overhodet. Rettene som ble gitt, skulle bli administrert av familiens overhode og skulle bli brukt til familiens beste.
Utover Grunnloven ble ingen nye lover vedtatt i 1814. Christian Vs Norske Lov fra 1687 var derfor fremdeles gyldig. Ifølge denne arvet sønner dobbelt så mye som døtre.
Kvinner var umyndige hele livet. Det betydde at de ikke hadde rett til å råde over sin egen økonomi. Skulle de inngå rettslig bindende avtaler, var de avhengige av en verge. De var først underlagt faren, så ektemannen hvis de giftet seg. Bare enker var myndige, og da under forutsetning at de hadde en mannlig verge.
Fra midten av 1800-tallet fikk kvinner en lang rekke nye sivile og politiske rettigheter. Dette hang sammen med industrialiseringen og en mer liberal økonomi, hvor gamle privilegier forsvant. I løpet av tiårene fram til første verdenskrig ble Norge omdannet til et moderne samfunn. Industri, utbygging av kommunikasjoner, emigrasjon og flytting til byer og tettsteder ga nye muligheter for arbeid.
Kvinner brukte et stadig livligere næringsliv til å drive handel og håndverk. Med lav lønn var de attraktiv arbeidskraft i fabrikkene og som hushjelper i byene. Etter en tid fikk de også slippe til i yrker som krevde utdanning. Dette nødvendiggjorde tilpassinger i lovverket. Moderniseringen førte med seg en liberal tankegang som ga mer plass til individet og dets rettigheter. Individualiseringen og rettighetstenkingen omfattet etter hvert også kvinnene.
Lovene ble forandret skritt for skritt. Reformer ble innført av regjeringen, departementene og Stortinget, fra slutten av 1860-årene også etter initiativ fra enkeltkvinner.
I 1880-årene ble de første interesseorganisasjonene for kvinner stiftet. Disse reiste krav om rettigheter og engasjerte seg kollektivt for å bedre kvinnenes stilling i samfunnet.
I 1912/1913 var kvinner på mange områder formelt likestilt med menn.
Kommentarer (4)
skrev Ernst Håkon Jahr
svarte Mari Paus
svarte Ernst Håkon Jahr
svarte Ida Scott
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.