Kvinnestemmerettsforeningen – Store norske leksikon

Kvinnestemmeretsforeningen stilte egen liste i kommunevalget i Kristiania i 1901, og fikk inn to representanter. Blant de som stod på lista var Anne Holsen, Dagny Bang, Dorothea Schjoldager, Anna Rogstad, Ragna Nielsen, Grethe Haslund, Mariane Nærup, Marie Jørstad og Asta Nørregaard.

Liste kommunevalget 1901

Av Kvinnestemmerettsforeningen.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Kvinnestemmerettsforeningen ble stiftet i Kristiania i 1885, med formål om å skaffe kvinner stemmerett på samme betingelser som menn. Bilde fra Stortingsvalget i 1909, muligens Drammen i Buskerud. Ved dette valget kunne kvinner fra borgerskapet og middelklassen avgi stemme for første gang. Foto: Norsk folkemuseum.

Stortingsvalget 1909

Av Norsk Folkemuseum.

Lisens: fri

Kvinnestemmerettighetsforeningen var en forening som arbeidet for stemmerett for kvinner i Norge i perioden 1885-1913.

Faktaboks

Også kjent som: Kvindestemmeretsforeningen, KSF

Kvinnestemmerettsforeningen ble stiftet i Kristiania (Oslo) i 1885 av en gruppe på ti kvinner, alle sammen medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening. Blant disse var Gina Krog, Ragna Nielsen, Anna Rogstad og Anne Holsen.

Formålet var å skaffe kvinner statsborgerlig og kommunal stemmerett på samme betingelser som for menn. Gina Krog var leder fra 1885 til 1897, Anne Holsen fra 1897 til 1914.

På det meste hadde Kvinnestemmerettsforeningen 357 medlemmer (1902).

Ved hjelp av stortingsrepresentanter fra partiet Venstre fikk Kvinnestemmerettsforeningen reist det første forslaget om stemmerett for kvinner i Stortinget i 1886. I 1890 ble forslaget fra 1886 behandlet i Stortinget og stemt ned. Foreningen fortsatte å agitere, drive opplysningsarbeid og sende forslag til Stortinget. Stemmerettsforeninger ble stiftet flere steder i landet, blant annet Hamar, Eidsvoll, Elverum og Sandefjord.

Splittelse i 1897

I 1897 ble Kvinnestemmerettsforeningen splittet. Stortinget hadde i 1896 vedtatt full kommunal stemmerett for menn. Samtidig ble et forslag om kommunal stemmerett for kvinner forkastet. Med dette hadde alle menn fått kommunal stemmerett, men ingen kvinner. Et flertall i Kvinnestemmerettsforeningen ga da opp prinsippet om stemmerett på samme betingelser som menn. De ønsket en mer praktisk tilnærming til stemmerettssaken, og ville i stedet prøve å få til en skrittvis utvidelse av stemmeretten.

Under ledelse av nestleder Anna Rogstad stilte de derfor forslag om begrenset kommunal stemmerett for kvinner. Bare de med inntekt over 800 kroner i byene eller 500 kroner på landsbygda skulle få stemmerett.

Gina Krog var sterkt imot dette bruddet med likestillingslinjen. Hun trakk seg som leder, og Anne Holsen overtok vervet. Kvinnestemmerettsforeningen ble omorganisert og nye lover utarbeidet. Formuleringen «på samme betingelser som for menn» ble fjernet fra formålsparagrafen. I februar 1898 ble Landskvinnestemmerettsforeningen stiftet av medlemmer som forlot Kvinnestemmerettsforeningen.

Deltakelse i kommunevalg

Kvinner fikk begrenset stemmerett ved kommunevalg i 1901. Kvinnestemmerettsforeningen stilte da egen liste til kommunestyret i Kristiania, hvor den hadde flest medlemmer. Hensikten var ikke å danne et parti, men å få valgt inn kandidater som ikke var «smittet av partihat og partilidenskap». Foreningen lyktes med å få inn to representanter. Ved valget i 1904 fikk den bare inn en representant, og dette var en mann. Den ga da opp å stille egne lister.

Kvinnestemmerettsforeningen fortsatte sitt arbeid til allmenn stemmerett for kvinner var vedtatt i 1913.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Nettutstillingen stemmerett.no

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Kvinnebevegelsen i Norge

Merethe Roos

Professor i historie, Universitetet i Sørøst-Norge