Faktaboks

Etymologi

norrønt Kvifjufjǫrðr, førsteleddet kan være et eldre navn på Kveøya, usikker tolking.

Administrasjonssenter
Borkenes
Fylke
Troms
Innbyggertall
2 789 (2022)
Landareal
497 km²
Høyeste fjell
Reinspælen, Tverrelvtinden (1118 moh.)
Innbyggernavn
kvæfjerding
Målform
nøytral
Kommunenummer
5510 (fra 2024, tidl. 5411 og 1911)

Kommunevåpen

Folketallsutvikling - Kvæfjord

1990 3527
1995 3416
2000 3287
2005 3072
2010 3049
2015 3076
2020 2839
Kilde: SSB
Kart: Kvæfjord kommune i Troms
Kvæfjord kommune i Troms fylke.
Kart: Kvæfjord kommune i Troms
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Kvæfjord

Kvæfjord. Administrasjonssenteret Borkenes.

Av /KF-arkiv ※.

Kvæfjord er en kommuneHinnøya i Troms fylke. Kommunen omfatter begge sider av Kvæfjorden og dens indre og lengste arm Gullesfjorden. I tillegg inkluderer den også fjellområdene på begge sider, og Sørdalen innenfor botnen av Gullesfjorden. Kvæfjord omfatter også øyene i fjorden, blant annet Forøya i Gullesfjorden og Kveøya og Gapøya i Kvæfjorden. Kvæfjord er den vestligste kommunen i fylket.

Kvæfjord grenser til Tjeldsund i sørøst, Lødingen i sør og sørvest og Sortland i nordvest. I øst grenser Kvæfjord til Harstad.

Borkenes er administrasjonssenter for Kvæfjord kommune.

Natur og geologi

Terrenget i kommunen er berglendt med mange høye og spisse tinder, særlig i vest og sør. I nord og øst er fjellene mindre dramatiske og har til dels viddekarakter. For det meste når toppene opp i 700–900 meter over havet. Høyest er fjellene i Tverrelvtindan vest for Gullesfjorden, der Reinspælen når 1118 meter over havet. Både her og i enkelte andre fjellområder sørvest i kommunen forekommer noen mindre isbreer.

Langs kysten er strandflaten for det meste relativt smal.

Berggrunnen består overveiende av grunnfjellsbergarter. Øst for Gullesfjorden opptrer granitt, granodioritt og lignende bergarter, mens det vest for fjorden for det meste er gneis, som er blant de eldste bergartene i landet, over 2,5 milliarder år gamle. I et mindre område rundt Vikvågen i botnen av Kvæfjorden består berggrunnen av glimmerskifer og glimmergneis tilhørende Den kaledonske fjellkjeden.

Verneområder

Melåheia
Fra Melåheia. I de indre fjellområdene finnes partier med nær viddekarakter.

Gapøya i Kvæfjorden er vernet som naturreservat, og er det største i kommunen med sine 4398 dekar. I naturreservatet finner man krekling- og lavheier, samt blåbærbjørkeskog og fattigmyrer. Gapøya regnes for å være et godt hekkeområde for rype. En del sjøfugl hekker i området, blant annet toppskarv og måser. Reservatet har bakgrunn i Statens reinforsøk i 1975 – 1977, der det ble forsøkt utsatt Svalbardrein på øya.

I tillegg til Gapøya naturreservat finner man Gullesfjordbotn og Gapøyholman, som begge er mindre naturreservat.

Klima

Kvæfjord har en blanding av innlandsklima og tradisjonelt kystklima, med raske værskifter, mild vinter og sval sommer. I ly av kystfjella kan man oppleve innlandstemperaturer både sommer og vinter.

Høyeste målte temperatur i kommunen de siste seksti årene var i 1972, da målestasjonen på Borkenes målte 29,8 grader celsius. Laveste temperatur i samme periode, 19,4 kuldegrader, ble målt i 1966. Middeltemperaturen i kommunen er 4,2 grader celsius.

Årsnedbøren i kommunen varierer mye fra år til år, men gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde de siste seksti årene ligger på 830 millimeter.

Befolkning og bosetning

Bosettingen viser en sterk konsentrasjon til de nordre delene av kommunen. På østsiden av Kvæfjorden mellom Bremnes i nord og Straumsnes i sør bor 4/5 av kommunens innbyggere. Den øvrige bosetningen finnes spredt langs fjordsidene ellers i kommunen og på Kveøya.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Kvæfjord. Tettstedene er til sammen 1,5 km².

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Borkenes 1 513 54 % 1,1 km²
Vik 276 10 % 0,3 km²
Sum 1 789 64 % 1,5 km²

* Andelen av innbyggerne i Kvæfjord kommune som bor i tettstedet.

Folketallet har siden midt på 1980-tallet stort sett vært i tilbakegang. I tiårsperioden 2015–2024 er innbyggertallet gått tilbake med 7,5 prosent, mot en vekst på 3,0 prosent i Troms fylke.

Næringsliv

Arbeidsplasser i Kvæfjord (2023)
Av /SSB.
Lisens: CC BY 2.0

Som følge av topografien har lokalklimaet gitt Kvæfjord gode forhold for landbruk, og dette har tradisjonelt utgjort den dominerende næringsveien i kommunen. I 2023 utgjør primærnæringene samlet fem prosent av arbeidsplassene i kommunen, mot to prosent i landet som helhet.

Jordbruket er allsidig og domineres av storfehold med melke- og kjøttproduksjon. I tillegg er det et betydelig sauehold, og Kvæfjord har det høyeste hønseholdet blant kommunene i fylket. Foruten produksjon av fôr dyrkes det, etter nordnorske forhold, adskillig grønnsaker, poteter og jordbær. Jordbær fra Kvæfjord er høyt ansett.

Fiske var tidligere en viktig næringsvei, men også denne næringen har gått betydelig tilbake. I 2021 ilandførte fiskefartøyer hjemmehørende i Kvæfjord fangst til en førstehåndsverdi på 1,08 millioner kroner. Det er lakseoppdrettsanlegg i Gullesfjorden.

Industrien i Kvæfjord er svært beskjeden, og sammen med bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon har næringen bare seks prosent av arbeidsplassene i kommunen. Den offentlige sektoren i kommunen er derimot svært stor. Offentlig administrasjon, undervisnings- og helsetjenester utgjør 73 prosent av arbeidsplassene i Kvæfjord. Dette gjør at Kvæfjord er en av de kommunene i landet som har høyest andel sysselsatte i disse sektorene.

I alt 48 prosent av yrkestakere bosatt i Kvæfjord har arbeid utenfor kommunen, de fleste i nabokommunen Harstad. Det foregår også noe utpendling til Vesterålskommunene Sortland og Hadsel, til Narvik og til Tromsø. Noen få jobber i nabokommunene i sør, Lødingen, Tjeldsund og Evenes.

Reiseliv og turisme

Kvæfjord kirke
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Det er friluftsliv og natur som i første omgang trekker turistene til Kvæfjord. Tur til Nupen (412 meter over havet), der man har et vakkert utsyn mot midnattssola om sommeren, er blant turistenes favoritter

Trastad Samlinger og Hemmestad brygge får også en del besøk av turister.

Samferdsel

Brua mellom Hinnøya og Kveøya
Av .
Lisens: CC BY 2.0

E10 Kong Olavs veg (Lofotvegen) går gjennom Kvæfjord innenfor Gullesfjordbotn i sør. Denne ble i 2007 åpnet som fastlandsforbindelse for Lofoten (se Lofast). Fra Gullesfjordbotn på E10 går riksveg 85 nordover langs Gullesfjorden til Langvassbukta og videre nordvestover til Sortland.

Fylkesveg 83 fører fra Harstad vestover til Vikvågen. Herfra følger den Gullesfjorden sørvestover til Langvassbukta på E10 (ferge over Gullesfjorden mellom Revsnes og Flesnes). Fra fylkesveg 83 på Gåra ved Bygdesundet fører fylkesveg 849 til administrasjonssenteret Borkenes.

Kveøya fikk i 2010 fast forbindelse med Hinnøya via bru og sjøfylling (fylkesveg 105).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Ved Borkenes, på gårdene Øvre Husby og Rå, ligger Rå videregående skole, som er en sammenslåing av Rå gartnerskole og Kvæfjord videregående skole. På Borkenes er det også idrettshall og kunstgressbane.

Kvæfjord hører til Troms politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hålogalandsrådet sammen med Evenes, Gratangen, Harstad, Ibestad, Lavangen, Narvik og Tjeldsund.

Kvæfjord kommune tilsvarer soknet Kvæfjord i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kvæfjord til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

Delområder og grunnkretser i Kvæfjord

For statistiske formål er Kvæfjord kommune (per 2021) inndelt i to delområder med til sammen 17 grunnkretser:

  • Kvæfjord vestre: Vestre Godfjord, Ytre Gullesfjord, Indre Gullesfjord
  • Kvæfjord østre: Refsnes, Hemmestad, Kveøy, Straumen, Vik, Vikeland, Gåre indre, Gåre ytre, Borkenes øvre, Borkenes, Trastad, Utstrand, Elde, Molvik

Historikk og kultur

Kvæfjordkake
Kvæfjordkake
Av .

Kronologi - Kvæfjord

1837

Kvæfjord kommune opprettes

1867

Kvæfjord kirke innvies

1981

Langvassbukt kapell innvies

2010

Bruforbindelsen mellom Kveøya og Hinnøya åpnes

Kvæfjord kommune ble opprettet i 1837 ved innføring av det kommunale selvstyret. Siden den gang har kommunen hatt to endringer i grensene. I 1955 ble et lite område med 30 innbyggere overført til daværende Trondenes kommune, og i 2000 ble området rundt Godfjorden mellom Røykneset i sørøst og Kinneset i nord overført til Sortland.

Det er museer på Hemmestad brygge, som var det dominerende handelsstedet i Kvæfjord på 1800-tallet, og på Borkenes, henholdsvis Kvæfjord bygdetun og Trastad Samlinger. Alle de tre museene er avdelinger av Sør-Troms Museum.

Ved Kvæfjord kirke, på Øynes, Hemmestad og Utstrand finnes bautasteiner som forteller om tett bosetning i jernalderen. Det er også registrert gravhauger flere steder i kommunen. På Hundstadneset på Kveøya ble det i 2008 og 2009 foretatt en større arkeologisk utgraving i forbindelse med etablering av bruforbindelse til Hinnøya. Kultursti mellom Rå og Skallan tre kilometer lenger øst viser spor av tidligere bosetting og aktiviteter.

Kommunen er kjent for å være opphavssted for «Verdens beste kake» – Kvæfjordkake.

Kirker

På Rå i Borkenes ligger Kvæfjord kirke, bygget i 1867. Den er en utvendig panelt langkirke i tømmer. På stedet ble første kirke bygget rundt år 1200. Kirken har kapasitet til 550 personer.

I Langvassbukta ligger kommunens andre kirkested, med Langvassbukt kirke, som sto ferdig i 1981. Den ble opprinnelig bygget som kapell og er en langkirke bygget i tre.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en gull jordbærplante mot en grønn bakgrunn; det symboliserer blant annet jordbruk.

Kart

Kart over Kvæfjord kommune
Kart over Kvæfjord kommune
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kvæfjordboka, 1960–73, to bind (bare bind 1 gitt ut som andre utgave i 1975)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg