Løvendal var en dansk adelsslekt som stammet fra Ulrik Fredrik Gyldenløves (1638–1704) barn i hans hemmelige ekteskap med Sophie Urne (1629/30–1714). Deres to sønner fikk begge tittelen baron av Løvendal i 1682. Den eldste, Carl, døde sannsynligvis ung, men det dukket senere opp en falsk Løvendal som ble satt i fengsel på Munkholmen.

Den yngste, Ulrik Fredrik Woldemar Løvendal (1660–1740), deltok som ung på keiserens side i krigen mot tyrkerne og vendte i 1683 tilbake til Danmark. Han var senere dels i dansk tjeneste (blant annet som offiser og som stattholder og kommanderende general i Norge 1710–1712), dels hos kong August av Sachsen. Hans sønn, baron Ulrik Fredrik Woldemar Løvendal (1700–1755) var offiser i den sachsiske hæren, senere i russisk tjeneste som kommanderende general og guvernør i Estland. I 1741 fikk han tysk riksgrevetittel, og i 1743 gikk han i fransk tjeneste og avanserte til marskalk av Frankrike.

Hans sønn riksgreve François Xavier Joseph Løvendal (1742–1808) deltok i den amerikanske uavhengighetskrigen og var senere en tid fransk kommandant på Guadeloupe i Vestindia. Han ble utnevnt til marskalk av Frankrike i 1779. I 1786 anerkjente den danske kongen ham som etterkommer av Gyldenløve og gav ham tittelen lensgreve av Danneskjold-Løvendal. Han var far til lensgreve Carl Valdemar Danneskjold-Løvendal (1773–1829), som var ugift, men hadde flere barn utenfor ekteskap. Disse ble anerkjent som ektefødte og opptatt i adelen med navnet Løvensønn. Hans sønnesønn Wilhelm Waldemar Løvensønn (1846–1915) var den siste direkte mannlige etterkommer etter Ulrik Fredrik Gyldenløve.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg