Lars Saabye Christensen

Den første diktsamlingen, Historien om Gly, kom ut i 1976, men på det tidspunktet hadde Christensen allerede gitt ut en rekke dikt og deltatt i utgivelsen av tidsskriftet Dikt & datt. I en rekke senere diktsamlinger har han utmerket seg som en formsikker lyriker med en sterk billedfantasi. Til disse hører Paraply (1982), Åsteder (1986), Stempler (1989), Den akustiske skyggen (1993), Falleferdig himmel (1998), Pasninger (samme år) og Pinnsvinsol (2000). I 1999 kom et utvalg dikt under tittelen Under en sort paraply, ved Nils Fredrik Dahl, og i 2013 kom Hundre og ett dikt, ved Jan Jakob Tønseth.

Det er først og fremst som romanforfatter at Christensen har vunnet en plass blant sin generasjons fremste forfattere. Debutromanen Amatøren kom allerede i 1977. Her tegner forfatteren et vittig og ironisk portrett av en tafatt og klønete ung student som ler på de gale stedene og snubler i lave dørterskler. Denne typen blir en gjennomgangsfigur i forfatterskapet, og vi møter beslektede figurer i Billettene (1980), Jokeren (1981), Blodets bånd (1985) og Sneglene (1987, Rivertonprisen), der Christensen viser at han har et godt grep om spenningssjangeren.

Det store gjennombruddet kom med den bredt anlagte dannelsesromanen Beatles (1984), som følger oppveksten til Kim, Seb, Gunnar og Ola på Frogner i Oslo på 1960- og 1970-tallet. De fire guttene er ungdomspionerer og representerer den første generasjonen som virkelig gjør opprør og river seg løs fra strukturene som krever at de skal ta utdannelse, få en sikker jobb, gifte seg og få barn. Romanen er en rik og levende skildring av en tid, et miljø og en hel generasjons idealer. Den ble raskt omfavnet av en stor gruppe lesere i Norge og er oversatt til flere språk. I 1998/1999 fikk den også suksess som musikal på Oslo Nye Teater, og i 2014 ble den filmatisert. I 2006 kåret Dagbladets lesere Beatles til den viktigste romanen de siste 25 årene, og i 2009 ble den utropt til etterkrigstidens beste Oslo-roman i Aftenposten.

Beatles ble etter hvert utvidet til en trilogi som også består av Bly (1990, Bokhandlerprisen) og Bisettelsen (2008). Handlingen i Bisettelsen begynner i 2001, på et tidspunkt når Kim Karlsen nærmer seg femti og vennene er spredd for alle vinder. Komposisjonen skiller seg fra de to første bøkene ved at vi introduseres for en rekke fortellerstemmer, og Bisettelsen er en roman som både reflekterer over fortiden og tar oss med inn i fremtiden. Den ble svært godt mottatt og regnes som en verdig finale.

Herman (1988) er en sorgmunter barneskildring om gutten Herman som mister håret og de dramatiske følgene dette får for hans forhold til omverdenen. For boken ble han tildelt Kritikerprisen, og den ble senere filmatisert av regissør Erik Gustavson, med en ung Anders Danielsen Lie i hovedrollen. Boken kjennetegnes av fin menneskeforståelse, ikke minst av unge mennesker i outsider-posisjoner, en egen evne til å kombinere humor med eksistensielt alvor og en usvikelig sans for detaljriktig tids- og miljøbeskrivelse. Det samme kan sies om ungdomsromanen Gutten som ville være en av gutta (1992). Boken ble filmatisert med tittelen Ti kniver i hjertet, og var debutfilmen til regissør Marius Holst. Den regnes som en av klassikerne i nyere norsk film.

I den ytterst velskrevne slekts- og oppvekstromanen Halvbroren (2001), strekker handlingen seg over mer enn et halvt århundre og gir oss et rikt bilde av enkeltpersoner, generasjoner og en hel nasjon. Samtidig som boken har et geografisk spenn som går fra Berlin til Nord-Norge er også denne i aller størst grad lagt til Oslo i etterkrigstiden og handler om Barnum Nilsen, halvbroren Fred og deres familie. For Halvbroren ble Saabye Christensen tildelt både Brageprisen, Bokhandlerprisen og Nordisk Råds litteraturpris. Romanen førte også til et internasjonalt gjennombrudd for Christensen, og er oversatt til en rekke språk. Den ble dramatisert som TV-serie og vist på NRK i 2013.

Like begeistret var kritikerne og leserne for romanen Maskeblomstfamilien (2003), som er mørkere i tonen. Her følger vi enebarnet Adrian fra 12 års alder når han opplever at faren tar livet av seg. Boken ble filmatisert i 2010. Den neste romanen, Modellen (2005), handler blant annet om en kunstners selvopptatthet og følgene av den. I den selvbiografiske romanen Saabyes cirkus (2006), som utkom 30 år etter debuten, leker forfatteren med sjangertradisjoner og inkorporerer alt fra essays til eventyr, komedie til tragedie i en tekst som har et tydelig metaperspektiv. Visning fra2009 har en jeg-forteller som skriver filmmanuskripter, og det gjør at også denne romanen i stor grad kan kommentere seg selv underveis. Fortelleteknisk kan Visning betraktes som både en videreføring av den dristige fortellemåten i Saabyes cirkus og Bisettelsen.

Romanen Bernhard Hvals forsnakkelser (2010) foregår på begynnelsen av 1900-tallet, og handlingen dreier seg om vennskapet mellom to merkelige og ekstreme menn, kappgangeren Notto Fipp og legen Bernhard Hval. I 2012 kom Sluk, en selvbiografisk roman som også fikk svært god mottakelse, etterfulgt av Magnet (2015). Magnet tar utgangspunkt i studentmiljøet på Blindern på 1970-tallet og følger hovedpersonene Jokum Jokumsen og Synnøve Sager på deres ferd ut i verden til København og San Francisco. Sentrale tema i boken er tidens gang og skrivekunst. Førstnevnte manifesteres gjerne av klokker, kronologi og tidsbilder, mens sistnevnte iscenesettes særlig gjennom jeg-fortelleren som er forfatter og som nok en gang reflekterer over sitt eget virke. Christensen gjør også bruk av en hel rekke andre fortellerteknikker, som dagboknotater, sangtekster og tegninger, samt sitater fra faktiske og fiktive kilder. Stilen er gjenkjennelig underfundig, snodig og vittig og er ispedd stadige metareferanser. Magnet ble en stor salgssuksess og for denne ble Christensen nok en gang tildelt Brageprisen.

Byens spor er en serie på fire bøker utgitt 2017–2021, som består av Byens spor. Ewald og Maj (2017), Byens spor. Maj (2018), Byens spor. Skyggeboken (2019) og Byens spor. Jesper og Trude (2021). Handlingen er lagt til bydelen Fagerborg i Oslo og strekker seg i tid fra årene etter andre verdenskrig og frem mot 1980-tallet. Vi følger byen og menneskene gjennom flere generasjoner og får ta del i de store endringene som finner sted i denne perioden, både på et personlig og et kollektivt plan. Fra første bind er det særlig de kvinnelige karakterene som er i utvikling, fra vi møter dem i et etterkrigssamfunn som var sterkt skeptisk til hvorvidt en kvinne kunne utvide sitt handlingsrom utover hjemmet. Nok en gang er det i denne serien Oslos gater, steder, strøk og årstider som rammer inn og preger menneskenes liv. Serien Byens spor ble både en kritikerfavoritt og en publikumsyndling, og er blitt omtalt som et høydepunkt i Christensens enestående litterære verden.

Romanen En tilfeldig nordmann kom ut i 2021. I 2022 kom Pikkoloens bagasje, som består av kortromanene "Villvin", "Polaroid" og "Brukt". Samme år ga også Christensen ut romanen Arnardos dør, og bidro med en tekst til antologien Hjemmekontoret. I 2023 kom Vrakeren, hvor vi møter Jørgen Ribe, som vokser opp i Gabels gate 19 – den samme adressen hvor forfatteren selv bodde som barn. Den fiktive Ribe fremstår på mange måter som skyggen til Saabye Christensen, i den grad han fremstilles som en forfatter som først har suksess med en oppvekstroman med utgangspunkt i sin egen barndom, men deretter opplever skrivesperre, rus og isolasjon.

Den korte romanen Herr Knapps uforrettede saker ble publisert i 2024. Vi møter Manfred Knapp, en 80 år gammel mann som bor alene i Oslo. Fortelleren er et «vi» som deler informasjon om ulike aspekter ved Herr Knapps liv, enten det er snakk om minner, sykdom, ensomhet eller nåtidens prosjekter. Boken tar for seg alderdom i et samtidsperspektiv, men i en underfundig fortellerstil.

Som novellist utmerker Christensen seg med en fortettet form og presise situasjonsbilder, først i Ingens (1992), senere i Den misunnelige frisøren (1997), Noen som elsker hverandre (1999) og Oscar Wildes heis (2004).

Christensen har skrevet en rekke filmmanus. Blant tidlige tekster kan man nevne Brennende blomster (1985) og Hører du ikke hva jeg sier! (1995). Christensen skrev også manus til NRKs store fjernsynsserie Landstrykere, basert på Knut Hamsuns August-trilogi, og filmen Telegrafisten, basert på Hamsuns Svermere. Han har også skrevet filmmanus til flere av sine egne romaner, blant annet Herman, Gutten som ville være en av gutta og Maskeblomstfamilien. Den danske filmen Grisen, basert på Christensens novelle med samme tittel, ble nominert til Oscar for beste kortfilm. I 2022 skrev Christensen sammen med Per-Olav Sørensen manuset til Netflix-serien Julestorm.

I Mitt danske album (2010), som er en vemodig og varm samling prosatekster, dikt og fotografier, går forfatteren på oppdagelsesferd i seg selv, sin slekt og i byen. Geografisk beveger samlingen seg fra København til Sverige og Oslo, og viser hvordan bilder kan generere minner og erindring.