Lope de Vega

Lope de Vega var en spansk forfatter og dramatiker.

Lope fornyet den dramatiske sjangeren og skapte den spanske comedia, det spanske nasjonale teater. Av hans enormt omfattende produksjon er rundt 400 dramaer bevart. Han regnes også som en av den spanske gullalderens fremste lyrikere.

Både som profan og religiøs lyriker utmerket han seg innen folkevisestilen og sonetten, og ved siden av Luis de León, Juan de la Cruz, Luis de Góngora og Francisco de Quevedo regnes han blant Spanias fremste gullalderdiktere. Blant prosaverkene bør særlig nevnes den selvbiografiske romanen La Dorotea (1632), i dialogform. Hans mange kjærlighetshistorier er nedfelt både i hans egen lyrikk og i samtidas litterære polemikk. Også etter at han i 1614 ble viet til prest, pådro han seg samtidens kritikk på grunn av sine erotiske forbindelser.

Lope de Vega var den egentlige skaper av den spanske comedia, som kombinerer det komiske og det tragiske, og bryter med det tradisjonelle aristoteliske kravet om enhet i handling, tid og sted. Han ga det nasjonale spanske teater form og retning.

Det er bevart cirka 50 religiøse enaktere (autos sacramentales) og omkring 400 comedias i Lope de Vegas navn. Hans beste dramaer henter vanligvis emner fra gamle krøniker, sagn eller romancer over Spanias historie, for eksempel El mejor alcalde, el rey (Kongen, den beste borgermesteren), Peribáñez y el comendador de Ocaña (Peribáñez og sjefen av Ocaña), Fuenteovejuna (norsk oversettelse Historia om ein landsby, 1997), El caballero de Olmedo (norsk oversettelse Ridderen fra Olmedo, 2001) og La estrella de Sevilla (Sevillas stjerne), som muligens ikke er av Vega. Ellers kan nevnes komedier som El perro del hortelano (Gartnerens hund), La dama boba (Den dumme damen) og El villano en su rincón. El castigo sin venganza (Straffen uten hevn) er et typisk spansk æresdrama, bygd over en novelle av Matteo Bandello.

Selv om mange av Vegas skuespill har et altfor melodramatisk handlingsforløp, er de likevel som oftest båret av en fin lyrisk tone.