Faktaboks

Marie Høeg

Marie Høgh

Marie Karoline Ludvikke Høeg

Uttale

høːk

Født
15. april 1866, Langesund
Død
22. februar 1949, Oslo
Levetid - kommentar
83 år
Virke
Fotograf og kvinnesaksforkjemper
Familie

Foreldre: Fisker og fraktemann Hans Jacob Høegh (f. 1828) og Nielsine Bolette Nordby (f. 1829).

Ugift.

Marie Høeg

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Marie Høeg
Av /NTB Scanpix ※.

Marie Høeg var en norsk fotograf og kvinnesakskvinne. Hun fikk betydning for kvinneorganisasjonene, for kvinners yrkesvalg og mulighetene til å utdanne seg og leve av egen inntekt. Hun hadde god kontakt med kvinner som Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam, og tok del i kvinnebevegelsen på både lokalt og nasjonalt nasjonalt nivå.

Høeg valgte åpent å bo sammen med sin kjæreste og livsledsager Bolette Berg (1871–1944), som også var fotograf. Først i 1996 ble Høeg oppdaget som en dristig fotograf som foreviget et ukonvensjonelt samliv.

Bakgrunn og utdanning

Høeg ble født i Langesund i 1866, men som ganske ung bosatte hun seg i Brevik, hvor hun ble elev hos en fotograf. I Norge var det ingen skoler eller kurs for fotografer. Etter en tid flyttet Marie Høeg derfor først til Ekenäs og siden til Hangö i Finland. Her skaffet hun seg eget atelier. Ifølge en annonse hadde hun da tatt utdannelse «i en af utlandets større fotografi-atelier», antakelig i St. Petersburg i Russland.

I løpet av disse årene traff hun sin samboer, den fem år yngre prestedatteren Bolette Berg, som også gikk i lære som fotograf. I 1895 bosatte de to seg i Horten, hvor de etablerte Berg & Høeg Fotoatelier. Høeg skal ifølge diverse jubileumsberetninger ha «kommet som en hvirvelvind og vekket det søvnige Horten». De to kompanjongene kamperte sammen livet ut.

Kvinnesaksforkjemperen

Marie Høeg
Marie Høeg var ikke redd for å utfordre samtidens kvinnerolle.
Av /Preus museum.
Lisens: CC BY 2.0

Den selskabelige Diskussionsforening

Bytting av kjønnsroller
Høeg i herreklær og en ukjent mann i dameklær. Foto fra omkring 1900.
Av /Preus museum.

Like etter at Marie Høeg kom til Horten, inspirert av en aktiv finsk kvinnesaksbevegelse, begynte hun å sondere interessen for en diskusjonsforening for kvinner, men fikk høre at det ville være for dristig i det konservative Horten. Likevel klarte hun å samle 40 interesserte, men bare 19 underskrev protokollen. Den selskabelige Diskussionsforening ble stiftet 4. mars 1896 i fotoatelieret i Torvgaten 9. Formålsparagrafen lød slik: «Foreningens formaal er at samle kvinder til diskussion om tidens spørgsmaal, særlig de, som angaar kvindens stilling.»

Diskresjon måtte imidlertid utvises: Det skulle holdes møte hver måned, men de våget ikke å avertere i den konservative Gjengangeren; en gutt ble hyret som budbringer, og medlemmene påla seg taushet om debattema og foredragsholdere. Da Høeg ble bedt om å skrive en beretning om den nystiftede foreningen i landets eneste kvinnesakstidsskrift Nylænde, måtte den godkjennes av et medlemsmøte, og navn måtte ikke nevnes.

Stemmerett for kvinner

Stemmerett for kvinner var en toppaktuell sak da Diskusjonsforeningen ble stiftet i 1896. Stortinget skulle behandle et forslag om alminnelig kommunal stemmerett – for kvinner og menn (menn fikk allmenn stemmerett i 1899). Kvinnestemmerettsforeningen, der også Marie Høeg hadde meldt seg inn, mobiliserte og oppfordret kvinner over hele landet til å støtte en resolusjon til Stortinget. Marie Høeg tok imot utfordringen og oppfordret alle i Diskusjonsforeningen til å stemme for resolusjonen. Men også her måtte diskresjon iakttas. Diskusjonsforeningen ble kamuflert som «Forsamlede kvinder paa Horten» i telegrammet til Odelstingets president. Alle de 46 medlemmene hadde stemt ja.

Kvinnestemmerettsforeningen i Kristiania ble splittet etter nederlag for forslaget om stemmerett for kvinner. Et flertall ville gå til Stortinget med det som foraktelig ble kalt et «prutningsforslag», det vil si stemmerett bare for kvinner med relativt høy inntekt. Marie Høeg skrev et skarpt protestinnlegg i Nylænde, der hun også kritiserte at «udenbys» medlemmer ikke var varslet. Hun sendte inn skriftlig forslag om at den gamle formålsparagrafen ble gjeninntatt, om stemmerett «paa samme betingelser som for mænd», og at utenbys medlemmer ble varslet om viktige saker. Hun sørget for at en stor kontingent kvinner fra Horten meldte seg inn før årsmøtet, men deres stemmer ble underkjent. De likelydende forslagene fra Gina Krog og Marie Høeg falt, og dermed var det duket for ny forening. Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF) ble stiftet 12. februar 1898 med Fredrikke Qvam som formann.

Marie Høeg var den første fra «provinsen» som var med på de forberedende møtene. «Horten Led af LKSF» med 30 medlemmer ble stiftet allerede 28. februar og var det første leddet i en etter hvert lang kjede. Marie Høeg sa fra seg formannsvervet i Diskusjonsforeningen og viet seg helt til stemmerettssaken.

Da kvinner for første gang kunne gå til urnene ved kommunevalget i 1901, oppfordret hun partiene til å stille kvinner på listene. Tre ble valgt, men selv måtte hun nøye seg med varaplass for Venstre.

Etter 8 år forlot Marie Høeg Horten 1903. Etter reorganiseringen av LKSF 1909 ble hun formann i Kristiania-leddet til seieren for kvinnelig stemmerett var vunnet 1913.

Høeg tok også initiativ til Horten Kvinderåd, en avdeling av Norske Kvinders Nationalråd, og Horten Tuberkuloseforening.

Fotografen

Marie Høeg og Bolette Berg
Høeg og kjæresten Bolette Berg som sitter i en båt og røyker. Foto fra omkring 1900.
Av /Preus museum.

Samtidig var hun profesjonell fotograf. Hun tok portrettbilder, familiebilder, landskapsbilder og laget kopier av billedkunst, som så kunne selges i mindre format. Det var rundt 100 kvinnelige fotografer i tiåret etter 1900. Disse skal ha klart seg bra både økonomisk og kvalitetsmessig. «Faget er godt at arbeide i, og man føler en fryd ved at være med i det», skriver en samtidig fotograf i boken Norske Kvinder.

Et firma i Kristiania

I 1903 flyttet Høeg (som nå brukte skrivemåten Høgh) og Berg til Kristiania. Der fikk de ifølge Norske Kvinder «en fremskudt plads i branchen». Snart opprettet de firmaet Berg og Høghs kunstforlag A/S i Rådhusgaten 11. Forlaget ga ut postkort og kunstblader, og etter en tid også små og billige reproduksjoner av kunst fra Nasjonalgalleriet, Statens kunstutstillinger og Malerindeforbundet. I 1914 var Marie Høgh utgiver av Norske Kvinder, hvor Fredrikke Mørck var redaktør. Dette var et bokverk i to bind, og sentralt for den norske kvinnebevegelsen. I 1924 fulgte Mørck og Høgh opp bokverket med et tredje bind.

Død

Marie Høeg døde i 1949. I beretninger og minneord er det visse karakteristikker som går igjen: Hun hadde pågangsmot, energi og organisasjonstalent, var en ildsjel og kulturspreder i Horten og en kvinne som skilte seg ut fra mengden – og promenerte uten hatt eller lue på sitt kortklipte hår.

Bilder fra en annen tid

I 1996, 100 år etter stiftelsen av Diskusjonsforeningen, arrangerte Preus museum i Horten en separatutstilling viet Marie Høeg og Bolette Berg. Her fikk et foto- og kunstinteressert publikum for første gang se Marie og Bolettes revolusjonerende bilder fra en annen tid. I en eske merket med påskriften «privat» lå rundt 40 glassnegativer som ingen hadde sett før.

Esken ble åpnet. De to kvinnene hadde fotografert seg selv og andre i klær og posisjoner som brøt med alle konvensjoner. Kvinner spiller kort, en mann går i langt skjørt og med fjær i hatten, Marie Høeg er forsynt med bart og slips, eller iført altfor store underbukser, og både Marie og Bolette tar en røyk i en tørrlagt robåt. Helhetsinntrykket er at hun eksperimenterer med det konvensjonelle kvinnebildet. Interessen for Marie Høeg gjorde med dette et langt sprang fremover. Bildene befinner seg fremdeles i Preus museum i Horten.

Utgivelser

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Baggethun, Rolf: Horten. Ferjestedet som ble marinestasjon og by, Horten 1960
  • Broch, Lagertha: Hortens Diskussionsforening gjennem 25 år. 1896–1921, Horten 1921
  • Høeg, Marie: «Til Kvindestemmeretsforeningens bestyrelse», i Nylænde 1.4.1897
  • Høeg, Marie: «Forslag til forandringer i Kvindestemmeretsforeningens love», i Nylænde 15.1.1898
  • Moen, Sølve Bennett: Berg og Høeg: Iscenesettelse og lek med kjønnsidentitet i norsk fotografi omkring 1900. Sammendrag av masteroppgave 2000.
  • Moksnes, Aslaug: Likestilling eller særstilling? Norsk Kvinnesaksforening 1884–1913, 1984
  • Moksnes, Aslaug: Marie Høeg – kvinnesaksaktivist, organisator og fotograf (sammen med Leif Preus), Horten 1996
  • Moksnes, Aslaug: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Mørck, Fredrikke: Norske Kvinder. En Oversigt over Deres Stilling og Livsvilkaar i Hundreaaret 1814–1914. Berg og Høghs Forlag.
  • Stuksrud, Brit Connie: Marie Høeg : et politisk portrett, 2009
  • «Fra Horten. Beretning» (underskrevet av diskusjonsforeningens sekretær O. Utheim 3. mars 1897), i Nylænde 15.3.1897

Ikke-publisert materiale

  • Horten Diskussionsforenings arkiv, i Horten bibliotek

Faktaboks

Marie Høeg
Historisk befolkningsregister-ID
pf01037130005624

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg