Marias popularitet og sentrale posisjon vises på mange måter. Også i vårt land er Maria den helgen som har flest kirkededikasjoner. Disse kirkene ble gjerne kalt Vår Frue kirke. Mange altere ble også viet til Maria. Det ble videre fremstilt et stort antall skulpturer og malerier som forestilte Maria og Jesusbarnet. I senmiddelalderen ble Anna selv tredje et populært motiv i kirkekunsten. Det var en fremstilling av Anna, som var Marias mor, Maria og Jesusbarnet.
Det vitner også om respekten for Maria at hennes navn ikke ble brukt som navn på jenter i middelalderens Norge. Navnet ble imidlertid knyttet til flere blomsterarter som mariblom, marianøkleblom, med flere.
Marimesse om våren er markert på de aller fleste primstaver. Det vanligste symbolet er et tre som på de andre Maria-dagene. Krone er også ganske vanlig; Maria var jo Himmeldronningen. I Hordaland er et symbol som ligner på et koneskaut ganske vanlig. Det kan ha sammenheng med at Maria var Vår Frue.
Vårfrumesse var en viktig merkedag for hvordan været ville arte seg om våren. Over hele landet het det at så lenge bekkene surrer før marimesse, så lenge skal de tie etter. Mange steder var man redd for at naturen ville slå tilbake hvis våren kom for tidlig. Et ordtak gikk ut på at så lenge stæren sang før marimesse, så lenge skulle han tie etterpå. Mild vårfrumesse varslet godt vær. I Østerdalen ble det sagt at hvis solen skinte på denne dagen, skulle det bli en varm august. I Volda og Snåsa het det at så mye snø som det var på taket på vårmesse, så mye skulle det være på markene korsmesse (14.9).
.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.