Konvensjonsgården
Moss Jernverks hovedbygning hvor Mossekonvensjonen ble utformet. Bygningen har siden blitt kjent som Konvensjonsgården. Foto fra 2005.
Konvensjonsgården
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Komandantporten i Gamlebyen, Fredrikstad

Porten til Kommandantgården i Fredrikstad. Mossekonvensjonen ble utformet i Moss, men den ble signert i Kommandantgården i Fredrikstad, 15. august 1814.

Mossekonvensjonen var avtalen der Norge godkjente unionen med Sverige. Avtalen ble inngått 14. august 1814. Mossekonvensjonen gjorde også slutt på den korte krigen mellom Norge og Sverige sommeren 1814.

Mossekonvensjonen ble inngått mellom den svenske kronprinsen Karl Johan og den norske regjeringen.

Bakgrunn

Fra 1537 til 1814 var Norge underlagt Danmark. Siden Danmark var på den siden som tapte Napoleonskrigene, ble det bestemt i Kieltraktaten at Norge i stedet skulle bli en del av Sverige.

Kieltraktaten

Kieltraktaten ble inngått i januar 1814 mellom den dansk-norske kong Frederik 6 og Karl Johan. Kieltraktaten la opp til en svensk-norsk union ved at Frederik 6 skulle frasi seg den norske tronen til fordel for den svenske kongen. Kieltraktaten ble ikke godtatt i Norge. Der ble det et opprør under ledelse av stattholderen, kronprins Christian Frederik. Nordmennene innkalte først til et stormannsmøte i februar 1814, deretter en riksforsamling i mai samme år. 17. mai 1814 fikk Norge sin egen grunnlov, og Christian Frederik ble valgt til norsk konge. I noen måneder var Norge et helt selvstendig konstitusjonelt kongedømme.

Krigen mellom Norge og Sverige

Våren 1814 var Karl Johan på kontinentet med den svenske hæren for å være med på å nedkjempe Napoleon. Da han kom hjem med hæren om sommeren, var det klart at han ville sette alt inn på å realisere bestemmelsene i Kieltraktaten. 26. juli 1814 gikk svenske tropper til angrep på Norge. Det endte med «den lille krigen»; en krig mellom Norge og Sverige som varte i to uker sommeren 1814.

Christian Frederik var ingen krigerkonge, og han måtte tidlig ha innsett at det var lite å vinne ved fortsatt krig. Han grep derfor sjansen da Karl Johan etter bare drøye to ukers krig kom med et forslag om våpenstillstand der han blant annet tilbød Norge å beholde grunnloven i en union med Sverige. Dette tilbudet kom sannsynligvis etter press fra Storbritannia.

En uunngåelig union

Mossekonvensjonen
Mossekonvensjonen ble underskrevet av de svenske forhandlerne A.F. Skjöldebrand og M. Björnstjerna, og de norske statsrådene Jonas Collett og Niels Aall (de fire øverste underskriftene, med segl under). Avtalen ble ratifisert av kronprins (senere konge) Karl Johan. Hele dokumentet er skrevet på fransk, derfor bruker Karl Johan navneformen Charles Jean (underskriften over det nederste seglet).
Av /Stortingsarkivet.
Lisens: CC BY ND 2.0

Christian Frederik godtar tilbud om våpenhvile

Godtagelsen av svenskenes tilbud om våpenhvile var helt ut Christian Frederiks eget initiativ. Den norske regjeringen protesterte, og ville fortsette krigen.

Christian Frederik hadde imidlertid innsett at unionen med Sverige var uunngåelig. Svenskene var militært helt overlegne, og Norge hadde ikke støtte fra stormaktene. Det gjaldt også Storbritannia som hadde mye sympati for Norge, men som hadde bundet seg til å støtte unionen med Sverige.

På den andre siden kunne mye vinnes ved å gripe den sjanse som bød seg. For det første kunne man unngå et unødvendig blodbad, og for det andre kunne man redde grunnloven.

Mossekonvensjonens innhold

Forhandlingene mellom Christian Frederik og Karl Johan førte til Mossekonvensjonen, som ble utformet i Moss 14. august 1814. Karl Johan var representant for den gamle, syke, svenske kong Karl 13.

Mossekonvensjonen gjorde slutt på den korte krigen mellom Norge og Sverige.

De viktigste bestemmelsene i Mossekonvensjonen var at Christian Frederik forpliktet seg til å abdisere og forlate landet, at Norge skulle få beholde grunnloven i unionen med Sverige (bare med de begrensede endringer som unionen krevde) og at det skulle innkalles et ekstraordinært storting.

Det var dette stortinget som valgte Karl 13 til norsk konge den 4. november, som var datoen for etableringen av den svensk-norske union. Det ekstraordinære stortinget vedtok også de endringene i Grunnloven som var nødvendige på grunn av unionen.

Den endrede grunnloven ble kalt novembergrunnloven. Grunnlovens egne bestemmelser om grunnlovsendringer ble ikke fulgt, men det har aldri vært tvil om at endringene var rettmessige som konstitusjonell nødrett.

Også det som ikke sto i Mossekonvensjonen var viktig. Der var ingen henvisning til Kieltraktaten. Den var aldri blitt godtatt i Norge. Nå var det Norge, i realiteten Christian Frederik, som forhandlet som norsk konge. Kongen i København hadde ikke mer han skulle ha sagt.

I Norge var den patriotiske glød fra riksforsamlingen på Eidsvoll fremdeles levende. Stemningen gikk klart i retning av å fortsette krigen. Det fikk Christian Frederik erfare. Ved å forhandle frem Mossekonvensjonen og dermed godta unionen og inngå fredsavtalen, mistet han den stråleglans som hadde omgitt ham om våren under riksforsamlingen på Eidsvoll.

Da forhandlingene på Moss var ferdig, fikk Christian Frederik et nervøst sammenbrudd. Ettertiden har imidlertid bedømt hans innsats positivt. Unionen var ikke til å unngå, men grunnloven ble reddet og ga grunnlag for en relativ selvstendighet for Norge innenfor unionen. Som historikeren Halvdan Koht skriver: «Med sin siste kraft fullførte han en stordåd for Norge».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Langslet, Lars Roar: Christian Frederik. Konge av Norge (1814). Del 1. Cappelen 1998.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg