Nationalmuseets samlinger går tilbake til eldre kongelige og private kunstsamlinger, den eldste er Gustav Vasas. På 1600-tallet vokste de kongelige samlingene gjennom krigsrov, særlig i Praha i 1648. 1700-tallets betydeligste samler var Carl Gustaf Tessin, som i 1739–1742 ervervet eldre og samtidig kunst i Paris, og dronning Lovisa Ulrika. I 1780 innredet Gustav 3. et galleri på Stockholms slott, med malerier av Rembrandt, blant annet Batavernes trohetsed, som i dag tilhører Konstakademien i Stockholm, men er deponert i Nationalmuseum. Etter sin Italia-reise etablerte Gustav 3. i 1785 et antikkmuseum på slottet.
En egen museumsbygning ble oppført i 1866 i tre etasjer i nyrenessanse, tegnet av Friedrich August Stüler i Berlin. De kongelige kunstsamlinger ble overført fra Stockholms slott, og museet ble innviet i 1866. Ombygging og utvidelser ble foretatt i 1960-årene.
Nationalmuseum fikk umiddelbart stor betydning for Stockholms kulturliv. Karl 15. testamenterte sine samlinger av nordisk kunst og kunstindustri til museet. Utsmykningen av den monumentale trappehallen ble utført til museets hundreårsfeiring i 1866. Året etter påbegynte Carl Larsson sine fresker med scener fra svensk historie og svensk kunstliv.
1900-tallskunsten ble i 1958 overført til Moderna museet, og den østasiatiske i 1962 til Östasiatiska museet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.