New Orleans ligger sørøst i delstaten Louisiana.
New Orleans er kjent som jazzens fødested. Byens særegne sosiale og musikalske miljø har dessuten vært avgjørende for utviklingen av rhythm’n’blues og rock’n’roll. Fra en konsert med et av byens mange jazzband, The Preservation Hall Jazz Band. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
New Orleans er den største byen i delstaten Louisiana i USA med 384 000 innbyggere (US Census, 2020). Byen ligger på begge sider av Mississippielven og er berømt for jazzmusikk, kreolsk mat og folkefesten Mardi Gras.
Navnet har byen etter hertug Filip 2. av Orléans, som var regent for den franske kong Ludvig 15. fra 1715 til 1723.
New Orleans ligger i den sørøstlige delen av Louisiana, på relativt flat grunn på Mississippielvens delta, sør for brakkvannssjøen Lake Pontchartrain og 169 kilometer fra Mississippielvens utløp i Mexicogolfen. Mesteparten av byen og sentrum er øst for Mississippielven. Store deler av New Orleans ligger under elvens middelvannstand, og byen er derfor beskyttet av et system av diker og pumpeverk.
Over halvparten av byens befolkning (57 prosent i 2022) er afrikansk-amerikanere. I tillegg til en rik afrikansk-amerikansk kulturarv har New Orleans hatt betydelig innflytelse fra den opprinnelig fransktalende folkegruppen cajun.
Folketallet var størst i 1960, med 628 000 innbyggere. Befolkningsnedgangen etter 1960 har skyltes utflytting på grunn av økonomisk nedgang, utbygging av forsteder og orkanen Katrina i 2005, som fordrev rundt 800 000 mennesker fra byen. Innbyggertallet økte igjen fra 2010. 22,9 prosent av byens innbyggere lever i fattigdom. Dette er over det nasjonale gjennomsnittet på 11,5 prosent (US Census, 2022).
New Orleans kalles «Halfmoon City» (halvmånebyen) fordi den eldste bebyggelsen ligger på østbredden av en skarp elvesving. Byen utviklet seg først rundt French Quarter (også kjent som Vieux Carré), New Orleans’ eldste og mest kjente bydel som preges av trange gater og lave bygninger og kombinerer gammel fransk arkitektur med vestindisk spansk kolonistil. Sentrum utgjøres blant annet av Jackson Square, grønnsaktorget French Market, St. Louis-katedralen, det historiske rådhuset Cabildo, opprinnelig benyttet av spanske kolonimyndigheter, Preservation Hall med live-jazz hver kveld, Royal Street og bargaten Bourbon Street. På vestbredden av Mississippi ligger bydelen Algiers, som er forbundet med østbredden ved Greater New Orleans Bridge.
De nyere bydelene nord og vest for elven Mississippi preges av bredere og rette gater med beplantninger. De fleste gatene går ut fra et sentralt punkt. Canal Street er den viktigste forretningsgaten og danner skille mellom «downtown» og «uptown». I nærheten ligger Lafayette Square med rådhuset.
På 1960-tallet ble det mulig å bygge fundamenter til høyhus som World Trade Center New Orleans og Plaza Tower. Hancock Whitney Center fra 1972 er byens og delstatens høyeste bygning. Den er 212 meter høy og ligger i Central Business District.
City Park er den største av en rekke parker. Andre kjente parker er Louis Armstrong Park ved French Quarter og Crescent Park ved elven Mississippi. Ved Lake Pontchartrain finnes badestrender og forlystelsessteder.
New Orleans driver to av USAs største og travleste havner. Port of New Orleans betjener containerskip og cruisetrafikk og er et betydelig transportknutepunkt for internasjonal handel. Port of South Louisiana, som også ligger i New Orleans-området, håndterer store deler av landets korneksport. Petrokjemisk industri er viktig, og regionen baserer seg i stor utstrekning på onshore- og offshoreproduksjon av petroleum og naturgass.
NASA eier et stort produksjonssenter i New Orleans, Michoud Assembly Facility, som brukes i forbindelse med utvikling av bæreraketten Space Launch System og hvor blant andre Lockheed Martin har produsert sentrale komponenter til romfartøy. Produksjonssenteret ligger i den store New Orleans Regional Business Park, der også National Finance Center og distribusjonssenteret Crescent Crown ligger.
Mange selskaper har hovedkvarterer og betydelig drift i New Orleans. Størst er kraftselskapet Entergy Corporation, som genererer og distribuerer elektrisk energi til Golfkysten i USA. Flere internasjonale oljeselskaper har også regionale hovedkvarterer i New Orleans-området, blant annet Shell, Eni og Chevron.
Turisme, kongresser og konferanser spiller en betydelig rolle for byens økonomi. De fleste innbyggerne er sysselsatt i tjenestesektoren.
Det er et norsk konsulat i New Orleans. Den norske sjømannskirken ble nedlagt i 2016.
New Orleans har den største konsentrasjonen av universiteter og høyskoler i Louisiana. Tulane University fra 1834 er det eldste av syv universiteter.
Kjente museer og attraksjoner er blant annet det historiske myntverket New Orleans Mint, sentrumsmuseet The Historic New Orleans Collection og byens mange parker, blant annet Audobon Park med botanisk hage, dyrehage og akvarium (oppkalt etter naturforskeren John James Audubon). Krigshistoriske museer er National WWII Museum og Confederate Memorial Hall Museum med artefakter fra konfødererte stater under den amerikanske borgerkrigen. Contemporary Arts Center, New Orleans Museum of Art og Ogden Museum of Southern Art er store kunstmuseer.
New Orleans er et betydelig musikksenter som har opphav i en unik blanding av europeiske musikkinstrumenter med afrikanske rytmer. Jazz fikk sin første utforming her med orkesteret Original Dixieland Jass Band, hvite musikere som i 1917 ga ut det som regnes som tidenes første jazzplate. Sjangeren ble kjent som dixieland-jazz. Den svarte musikkarvens fusjoner av blues, dansemelodier og hymner ble kjent som New Orleans-jazz. Louis Armstrong var en av musikkformens fremste stilskapere. Musikkstilene cowpunk, en hurtig form av sørstatsrock, og senere hiphop og heavy metal, har også oppnådd internasjonal suksess.
Byen er berømt for sin særegne kultur, arkitektur og restauranter med matretter som kombinerer blant annet kreolsk og fransk kjøkken, og ofte med ingredienser fra andre kulturer. Temaparken «New Orleans Square» i Disneyland er en mer renskåret replika av French Quarter, New Orleans’ virtuose turistsentrum.
Det er en rekke årlige festivaler i New Orleans. Mest kjent er karnevalet Mardi Gras med parader dag og natt som kulminerer på fetetirsdag med «Rex parade». Andre store arrangementer er New Orleans Jazz & Heritage Festival («Jazz Fest»), Essence Music Festival og French Quarter Festival.
New Orleans. Flom i Terme-distriktet etter at byen ble rammet av orkanen Katrina i august 2005. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Kystsletten i Louisiana var opprinnelig befolket av urfolket chitimacha. New Orleans ble grunnlagt som fransk Nouvelle-Orléans på en sving av Mississippielvens østbredd i 1718. Ingeniøren Adrien de Pauger utarbeidet den tidligste byplanen som omfattet det nåværende French Quarter/Vieux Carré og besto av 66 kvadrater som dannet et parallellogram. I 1721 hadde New Orleans 470 innbyggere og ble året etter utnevnt til Louisiana-koloniens hovedstad. Fra parisavtalen i 1763 og fram til 1802 tilhørte byen det spanske imperiet under Ny-Spania, deretter Frankrike igjen til 1803, da Louisiana-territoriet ble solgt til USA.
Byen vokste raskt, først med amerikanske, franske, kreolske, cajunske og afrikanske befolkningsinnslag og senere med europeiske immigranter. Slaver arbeidet på store plantasjer med sukkerrør og bomull utenfor byen. I 1840-årene innvandret mange tyske og irske immigranter. På kanaler og jernbaner ble det eksportert produkter nordøstover, blant annet til New York. Lokal og internasjonal handel utviklet seg raskt. New Orleans ble en av verdens største havnebyer, og på vestbredden av elven Mississippi vokste bydelen Algiers raskt. Byen hadde dårlig drikkevann, manglet kloakksystem og ble hjemsøkt av hyppige flommer. Mer enn 5000 av omkring 120 000 innbyggere døde under en epidemi av gul feber i 1853.
Britiske styrker forsøkte å innta New Orleans i 1815, men ble beseiret av amerikanske styrker i slaget om New Orleans. Byen var i 1860 USAs femte største by med nærmere 170 000 innbyggere, velstående og med USAs største slavemarked. Under den amerikanske borgerkrigen klarte unionsstyrker i 1862 å erobre New Orleans fra de konfødererte styrker. Fra midten av 1800-tallet inntraff hurtig økonomisk vekst i områder utenfor New Orleans. Byens relative betydning ble redusert med bygging av stadig flere motorveier og jernbanelinjer.
Fargede borgere i New Orleans, som gjerne hadde utdannelse og blandet bakgrunn, protesterte over fravær av borgerrettigheter etter borgerkrigen. Spenningen mellom fargede unionister og hvite veteraner fra konføderasjonshæren kulminerte i 1866, da hvite innbyggere drepte 35 mennesker og såret over hundre fargede borgere. Anti-italienske holdninger førte til lynsjing av 11 italienere i 1891. Tidlig på 1900-tallet ble byen hjemsøkt av epidemier av gul feber og andre tropiske infeksjonssykdommer.
Omkring 1950 var ikke New Orleans sørstatenes førende urbane område lenger. Nye forsteder trakk innbyggere bort fra byen og fra 1970 inntraff en nedgang i innbyggertallet, mens det økte i forstedene (metropolitan area). New Orleans ble i økende grad avhengig av inntekter fra turisme.
Store områder med lavtliggende sumper ble drenert på slutten av 1900-tallet. Nettverket av diker og pumper har sviktet flere ganger, og fullstendig da orkanen Katrina rammet i august 2005 og dikene brast. Orkanen gjorde store materielle skader og førte til at mer enn 1500 mennesker mistet livet i Louisiana, de fleste i New Orleans. Titusener av mennesker ble evakuert mens 80 prosent av byen ble oversvømt. Orkanen Rita påfølgende måned førte til ytterligere skader. På grunn av det store skadeomfanget slo mange innbyggere seg ned utenfor bygrensen. New Orleans' befolkning ble kraftig redusert, men økte igjen på 2010-tallet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.