Faktaboks

Niels Treschow
Uttale
trˈeschow
Født
5. september 1751, Strømsø (nå Drammen)
Død
22. september 1833, Aker (nå Oslo)
Virke
Filosof og politiker
Familie

Foreldre: Kjøpmann Peter Treschow (1718–73) og Anne Judithe Nielsdatter Hegdal.

Gift 1) 3.9.1780 i Trondheim med Gunhild Kristine Thurman (ca. 1753–28.10.1781), datter av tollkontrollør i Molde Jonas Eriksen Thurman (1730–67) og Knerche Schive (f. 1726); 2) 17.9.1784 i Helsingør med Christiane Frederikke Oldeland (1745 el. 1757–13.2.1830), datter av snekkermester og løytnant Johan Frederik Petersen Ziegler Oldeland og Eva Marie Lagergren (1727–69), ekteskapet oppløst ved bevilling 1802; 3) 3.9.1802 med Catharina Maria Devegge (1770–7.6.1838), datter av prokurator, senere sorenskriver Sivert Devegge (1728–74) og Karen Sophie Riis (1745–1826).

Trolig brorsønns sønnesønn av Gerhard Treschow (1659–1719); fars tremenning til Michael Treschow (1814–1901); svoger til Ole Devegge (1772–1847).

Maleri av eldre mann med flere store ordensmerker.

Portrett av Niels Treschow, utført av August Eiebakke etter en original av Jacob Munch

Niels Treschow
Av .

Niels Treschow var en norsk filosof og politiker. Han var var medlem av det overordentlige storting høsten 1814 og kirkeminister fire ganger i tiden 1814–1825. Treschow var den første professoren i filosofi ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå Universitetet i Oslo).

Niels Treschow har fått et blandet ettermæle, og han er blitt sett på som en dårlig politiker og en enda verre administrator. Jens Arup Seip beskrev ham som «en mann som av natur var konservativ og dertil selvstendig til det hovmodige». Tønnes Sirevåg nyanserte synet og la vekt på at Treschow var en streng politiker, men at han også hadde sans for gode argumenter og dessuten var forhandlingsvillig.

Også hans betydning som filosof har vært omdiskutert, men han regnes likevel som en av de viktigste norske filosofene før 1900. Treschow var påvirket av både tysk rasjonalisme og romantikk på den ene siden og britisk empirisme på den andre siden. Han skrev først og fremst om logiske og metafysiske problemer, men også om politiske og historiefilosofiske emner.

Liv og karriere

Treschow ble født i Strømsø i Drammen i 1751 som sønn av en kjøpmann. På farssiden tilhørte han en sidegren av slekten Treschow. Moren stammet fra flere innflytelsesrike slekter i drammensområdet. Familien var knyttet til den herrnhutiske bevegelsen, og foreldrene var medlemmer av Brødremenigheten i Drammen. Treschow var selv hele sitt liv opptatt av religiøse spørsmål.

Han fikk sin første utdannelse i hjemmet. Som liten gutt ble han i 1756 sendt til en privatskole som forhenværende skipper Niels Petersen drev ved Holmestrand. Åtte år gammel begynte han på P. N. Hesselbergs private borger- og latinskole i Drammen. Undervisningen var ikke hardere enn at Treschow fikk god tid til å lese på egen hånd. Deretter avsluttet han sin grunnutdanning hos sin inngiftede onkel, sogneprest Johannes Gren i Aker.

I 1766 ble Treschow privat dimittert til universitetet i København, hvor han spesielt interesserte seg for teologi og filosofi. Han tok en magistergrad i filosofi i 1774. Samme år ble han konrektor (viserektor) ved Katedralskolen i Trondheim, hvor han trivdes godt og fant sin første kone.

I 1780 fikk han stillingen som rektor i Helsingør og flyttet dit. Året etter døde imidlertid hans kone i barselseng. Han giftet seg på nytt etter noen år, men ekteskapet ble oppløst etter felles ønske. Treschow forble i Helsingør til 1789, da han ble rektor ved Katedralskolen i Christiania. Deretter ble han i 1803 kalt til professor i filosofi ved universitetet i København. Fra 1813 til sin død virket han som professor i filosofi ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Christiania.

Politisk karriere

Treschow var rådgiver for prins Christian Frederik, og våren 1814 utarbeidet han et forslag til norsk grunnlov. Forslaget inneholdt definerte mål for politikken – økt velstand, rikere kulturliv og tanke- og trykkefrihet. Han deltok i notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814, hvor han støttet professor Georg Sverdrup, som mente at retten til den norske tronen var falt tilbake til det norske folk da kong Frederik 6. avstod landet til svenskene.

Treschow var medlem av den midlertidige komiteen som styrte kirke- og undervisningsvesenet våren 1814, og han møtte på det overordentlige Storting høsten 1814. Samme år ble han utnevnt til statsråd og bestyrte Kirkedepartementet i fire perioder 1814–1816, 1817–1819, 1820–1822 og 1823–1825.

Som kirkeminister hadde han ansvaret for flere tunge saker, blant annet salget av det benefiserte gods (kirkens jordeiendommer) og en utbygging av den høyere undervisningen i Norge. I utgangspunktet hadde Treschow vært motstander av et eget norsk universitet. Men da han etter hvert forstod at det ikke nyttet å kjempe imot, fikk han, som en av den nye institusjonens første fem professorer, stor innflytelse i pionerfasen ved Det Kongelige Frederiks Universitet.

Hovedbygningen ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo bærer også navnet Niels Treschows hus.

Filosofiske arbeider

Niels Treschow var en betydelig filosof, og han drog i denne sammenheng inn synspunkter på undervisningsvesenet. Et av hans grunnsynspunkter var at foreldrene skulle fungere som små barns lærere, og han var følgelig imot barneskoler utenfor hjemmet. Selv fortalte Treschow at han allerede som skolegutt benyttet seg av René Descartes' metode, som gav ham frihet til å stille seg tvilende til det han hadde lært. Treschow så filosofien som en metode for å lære humanitet, eller «En Opdragelse til Menneskelighed i en høiere Bemærkelse», som han sa.

Spesielt var han interessert i tyske rasjonalistiske og romantiske filosofer samt engelsk erfaringsfilosofi. Immanuel Kants kritiske filosofi appellerte ikke til ham i samme grad. Selv var Treschow preget av begeistring og mente at han var frimodig nok til å tenke som han følte. Han var opptatt av menneskenaturen og søkte et åndelig og erotisk element i filosofien.

Metafysikk og logikk

Treschow hadde en stor vitenskapelig produksjon, og et av hans mest originale verker er Gives der noget Begrep eller nogen Idee om enslige Ting?. I dette verket setter han fokus på menneskene som enkeltindivider, og han forener dette med en empirisk basert utviklingslære.

I boken definerte Treschow individbegrepet som den helt grunnleggende kategorien for menneskelig erkjennelse. En «enslig» ting, det vil si et individ, var det eneste vi kunne kjenne konkret gjennom erfaring, mens allmenne begreper derimot ble ansett som vage og ubestemte. Begrepet om en «enslig» ting hadde ifølge Treschow sitt høyeste punkt i det menneskelige individet.

Skriftet var dermed et angrep på læren om individuelle objekter som uttrykk for allmenne ideer. Sistnevnte var til hjelp for vår erkjennelse, men ikke dens grunn.

Treschow skrev flere metafysiske verker som uttrykte en religiøs monisme, deriblant Forsøg om Guds Tilværelse af theoretiske Grunde fra 1794 og hans siste omfangsrike verk Om Gud, Idee- og Sandseverden som utkom i tre bind i 1831–1833. Menneskene hadde ifølge Treschow ideen om en høyeste enhet i seg. Denne ideen hadde sitt grunnlag i Gud. Erfaringenes verden var å anse som åpenbaringen av Guds krefter.

Historiefilosofi og sosialfilosofi

Ved å betone at menneskeheten står i et nært forhold til naturen, ga Treschow i Elementer til Historiens Philosophie fra 1811 uttrykk for en utviklingslære ikke ulik senere evolusjonsteorier. Artenes ulikheter var resultater av en historisk prosess. I sin antropologisk anlagte Om den menneskelige Natur i Almindelighed, utgitt i 1812, tok han til orde for et syn på alle mennesker som tilhørende en og samme enhet.

I Lovgivningsprinciper, som utkom i tre bind fra 1820–1823, argumenterte Treschow i retning av en sosialfilosofi med sosialistisk preg. Han hevdet at produksjonslivet burde bli overtatt av staten.

Verv og utmerkelser

Niels Treschow var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1780 og av Kgl. Svenska Vetenskaps-Akademien fra 1825.

Han ble dekorert med kommandørkors av den svenske Nordstjärneorden og ridderkors av Dannebrogordenen. Han var dessuten en høytstående frimurer, ridder av Karl 13.s orden, og i 1825 mottok han Borgerdådsmedaljen.

Utgivelser (utvalg)

  • Almindelig Logik, København, 1813
  • Den philosophiske Sædelæres første Grunde, København, 1824
  • Elementer til Historiens Philosophie, 2 bind, København, 1811
  • Forelæsninger over den Kantiske Philosophie, København, 1798
  • Forsøg om Guds Tilværelse af theoretiske Grunde, i Anledning af den Kantiske Philosophie, København, 1794
  • Gives der noget Begreb eller nogen Idee om enslige Ting? Besvaret med Hensyn til Menneskeværd og Menneskevel, København, 1810
  • Lovgivnings-Principier, eller Om staten i forhold til offentlig Velstand, Næringsveie, Handel, Fattigvæsenet, samt Penge- og Skatte-Væsenet m.m., 2 bind, København, 1820–1821
  • Lovgivnings-Principier, eller Om Staten med Hensyn til Jjustits- og Forsvarsvæsenet, Statsforfatning og Staters Forhold til hverandre,København, 1823
  • Moral for Folk og Stat, 2 bind, København, 1810–1811
  • Om den menneskelige Natur i Almindelighed, især dens aandelige Side, København, 1812
  • Om Gud, Idee- og Sandseverdenen samt de førstes Aabenbarelse i den sidste, 3 bind, København, 1831–1832.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Christophersen, H. O. Niels Treschow 1751-1833. En tenker mellom to tidsaldrer. Oslo 1977.
  • Dons, Waldemar. Niels Treschow og hans filosofiske system. Nyt Norsk Tidsskrift, nr. 4/1878
  • Holm, Søren. Filosofien i Norden før 1900. København 1967.
  • Lundestad, Erik. Den tidlige norske filosofien. En lesning av Treschow, Schweigaard og Monrad. Tromsø 2002.
  • Lundestad, Erik. Norsk filosofi fra Ludvig Holberg til Anathon Aall. Tromsø 1998.
  • Winsnes, Andreas Hofgaard. Niels Treschow. En opdrager til menneskelighet. Oslo 1927.

Faktaboks

Niels Treschow
Historisk befolkningsregister-ID
pv00000001623081

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg