Korps
Historie
Norge – musikk. Den gregorianske kirkesangen ble innført gjennom kristningen fra 1000-tallet. Dyrkingen av Hellig Olav spilte en viktig rolle i Norden og flere europeiske land. Olavs-musikken er delvis rekonstruert og viser at den tidlige norske kirkemusikken ikke skilte seg vesentlig fra de kontinentale forbilder.
Med reformasjonen fikk salmesangen økt betydning, og den protestantiske koral ble en viktig inspirasjonskilde for så vel kunstmusikalsk som folkemusikalsk aktivitet. Latinskolene førte videre den musikalske arven fra katedralskolene, ellers var stadsmusikanter og organister de bærende krefter i musikklivet frem til 1700-tallet.
1700-tallet
Den betydeligste norskfødte komponist på 1700-tallet var Johan Henrik Freithoff, som levde det meste av sitt liv i København, der han var fiolinist i Det kgl. Kapel. Hans komposisjoner (solo- og triosonater) er alle preget av en enkel, homofon satstype i pakt med rokokkotidens stilideal. Av innvandrede musikere spilte Trondheims stadsmusikant Johan Daniel Berlin en ledende rolle, som komponist av symfonier og utgiver av Danmark-Norges første musikklærebok, Musikalske Elementer. Profesjonelle militærmusikere brakte også viktige impulser fra kontinentet.
På slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet var det et rikt amatørmessig musikkliv i de største byene, med musikkselskaper som ofte samarbeidet med de dramatiske selskapene. Syngespillet ble en sentral uttrykksform og kom med sin sterke publikumsappell til å blomstre langt inn på 1800-tallet. En fremtredende musiker i tiden rundt århundreskiftet var trønderen Johan Henrich Berlin, som skal ha skrevet ca. 60 verker, hvorav bare få er bevart.
1800-tallet
Ole Andreas Lindeman ble en sentral person i Trondheims og Norges musikkliv i første halvdel av 1800-tallet. Han stod bak den første norske koralbok (autorisert 1835). Omtrent samtidig med Lindeman var Hans Hagerup Falbe, som bl.a. skrev en symfoni og en strykekvartett med stilmessige berøringspunkter med wienerklassisismen. Til denne generasjonen hørte også Lars Møller Ibsen (Mens Nordhavet bruser) og Waldemar Thrane; sistnevnte skrev syngespillet Fjeldeventyret (1824, til tekst av H. A. Bjerregaard). Her utnyttes for første gang norsk folketone i kunstmusikken. Ole Bull, en fiolinvirtuos av verdensformat, var en av nasjonalromantikkens fremste talsmenn. Av betydning for hans utvikling var den berømte hardingfelespilleren Torgeir Augundsson, kalt Myllarguten.
Nedtegningen av norsk folkemusikk begynte for alvor omkring 1850 med Ludvig M. Lindeman. Hans samlinger (bl.a. Ældre og nyere Fjeldmelodier samlede og bearbeidede for Pianoforte, 1853-67) viser eksempler på alle arter norsk folkemusikk, bortsett fra hardingfelemusikken, og ble en mektig inspirasjonskilde for komponistene, som under påvirkning av denne toneskatt begynte å frigjøre seg fra den tyske innflytelse. Lindeman gav gjennom sin koralbok (1877) et viktig bidrag til kirkemusikken.
Den tyskfødte Friedrich August Reissiger virket som dirigent, bl.a. ved Christiania Theater, i 1840-årene, og forestod en rekke operaoppførelser. Martin A. Udbye var sterkt påvirket av wienerklassiske forbilder og kan karakteriseres som en overgangsskikkelse mellom klassisisme og romantikk. Han komponerte 1857-58 Norges første opera, Fredkulla, som fikk sin urfremførelse først i 1997. Thomas D. A. Tellefsen var mer i pakt med tidens tonespråk. Hans klaververker viser tydelig innflytelse fra Chopin, som en tid var hans lærer.
I 1840-årene ble de første mannskor i Norge stiftet i Oslo; blant foregangsmennene var Johan D. Behrens og J. G. Conradi. Behrens var i en årrekke dirigent for Den norske Studentersangforening (stiftet 1845). De blandede kor kom til i 1870-årene og hadde særlig til formål å fremføre større kirkemusikalske verker. Olaus A. Grøndahl dannet sitt eget kor 1878, og er ellers kjent for sine mannskorsanger. Thorvald Lammers hadde også eget kor (stiftet 1879, siden 1902 kalt Cæciliaforeningen).
Med Halfdan Kjerulf fikk romansen et sterkt oppsving midt på 1800-tallet. Kjerulf hadde for en stor del tyske forbilder, men gav også uttrykk for norsk tonefølelse, spesielt i sanger til Bjørnson-tekster. Mange av hans mannskorsanger vant stor utbredelse (f.eks. Brudefærden i Hardanger). Rikard Nordraak var også i første rekke vokalkomponist. Han betonte sterkt folkemusikkens verdi som inspirasjonskilde og kom derved til å få stor betydning for Edvard Grieg.
Med Grieg ble norsk musikk kjent utenfor landets grenser, og mange utenlandske komponister stod under innflytelse av hans fargerike harmonikk og lyriske tonespråk. Hans utgangspunkt var folketonen, som enten ble overført direkte til klaveret eller dannet grunnlaget for større komposisjoner (f.eks. Ballade for klaver i g-moll). Grieg komponerte større orkesterverker og en del kammermusikk, men romanser og klaverstykker utgjør den største delen av hans produksjon.
En helt annen kunstnertype var Johan Svendsen, som vendte seg mot de store former og som fremdeles regnes som en av våre fremste symfonikere. Han var for øvrig en fremragende dirigent og i en årrekke knyttet til Det kgl. Teater i København.
I skyggen av de to store står de aller fleste komponistene på slutten av 1800-tallet: De fremragende pianistene Edmund Neupert - som skrev en rekke klaverstykker - og Agathe Backer Grøndahl, hvis romanser og klaverkomposisjoner har fått stor utbredelse; programmusikerne Johan Selmer og Hjalmar Borgstrøm, som begge etter hvert ble sterkt påvirket av Wagners stil, samt Johannes Haarklou med sin rikholdige produksjon av symfonier, operaer og romanser. Mer selvstendig var Christian Sinding, som i sine symfoniske verker var sterkt preget av Wagner og Liszt, men som i sin kammermusikk og sine romanser kan fremvise et personlig tonespråk. Wagner-epigoner var også operakomponistene Ole Olsen og Gerhard Schjelderup. Catharinus Elling, en betydelig folkemusikkgransker, viste en langt mer konservativ holdning.
1900-tallet
Johan Halvorsen var stilistisk beslektet med Svendsen, og viste en utpreget evne for scenemusikk. Sentralt i hans produksjon står også symfoniene og de norske rapsodiene. Under sin tid som dirigent ved Nationaltheatret i Oslo ledet han en rekke operaoppførelser i 1900-tallets to første tiår.
Blant romansekomponistene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet kan nevnes senromantikerne Sigurd Lie, Eyvind Alnæs, som også var en betydelig kirkemusiker, Johan Backer Lunde og Sverre Jordan; sistnevnte var i mange år kapellmester ved Den Nationale Scene i Bergen, og skrev også en del scenemusikk, konserter og kammermusikk.
Halfdan Cleve var meget produktiv som klaverkomponist og hadde sterk forankring i tysk senromantikk. Arven fra Grieg trer derimot tydelig frem hos Arne Eggen, som særlig er blitt kjent gjennom sine romanser og operaer (Olav Liljekrans, Cymbelin). Alf Hurum og Pauline Hall var påvirket av impresjonismen. Den samme påvirkningen er merkbar i den tidlige produksjonen hos David Monrad Johansen; hans musikk ble senere farget av den nasjonale linje forent med neoklassiske trekk. Til samme generasjon hører også Ludvig Irgens-Jensen, som gjennom sine orkesterverker (f.eks. Passacaglia) og store korverker med orkester (bl.a. Heimferd) oppnådde en fremtredende posisjon i nyere norsk musikk.
Sparre Olsen kjennetegnes ved melodisk oppfinnsomhet og nyansert harmonikk. Som Sparre Olsen forsøkte Eivind Groven og Geirr Tveitt å bevare den nasjonale linje; især gjorde Groven inngående studier av folkemusikken og forsøkte å overføre dens formale prinsipper i sin musikk. Tveitt er uten tvil 1900-tallets mest produktive norske komponist, men det er først og fremst orkestersuitene (fra Hundrad folketonar frå Hardanger) som har gjort ham kjent. Den nasjonale linje preget også Marius Moaritz Ulfrstad, Harald Lie og Olav Kielland. Bjarne Brustad hadde impresjonismen som stilistisk utgangspunkt; fra 1920-årene var den nasjonale impuls sterkt fremtredende i hans musikk, mens han etter ca. 1950 viste tydelig påvirkning fra Bartók og Stravinskij.
I tiden frem til den annen verdenskrig kan Norge strengt tatt fremvise bare én klart modernistisk komponist av format, nemlig Fartein Valen. Hans utvikling gikk fra tonale verker med sterk ekspresjonistisk resonans, via en fritonal, dissonerende, flerstemmig stil, for så å ende i en fri bruk av tolvtonerekker. Bortsett fra Valen var Arvid Kleven den eneste norske komponist med nær tilknytning til Arnold Schönbergs ekspresjonistiske retning.
Harald Sæverud var i sin tidligste produksjon senromantiker. Frem mot ca. 1930 ble imidlertid hans uttrykksformer stadig mer avanserte og nærmet seg en atonal ekspresjonisme. Under påvirkning fra neoklassisismen og den nasjonale retning skapte Sæverud etter hvert sin personlige stil. I sin rikholdige produksjon viste han en stor melodisk idérikdom, markante rytmer og en tonal harmonikk.
I 1930-årene utviklet Klaus Egge sitt tonespråk ut fra dype røtter i folkemusikken. Stilen var sterkt polyfon og antok etter hvert en fri tonal karakter. De nasjonale elementer ble i hans senere komposisjoner trengt tilbake til fordel for dristigere uttrykksformer. Han gjorde seg også bemerket som pedagog, og ved sin innsats gjennom mange år som formann i Norsk Komponistforening hadde han meget stor betydning for musikklivet i etterkrigstiden.
Neoklassiske elementer forent med elementer fra nyere stilretninger gjør seg gjeldende hos Knut Nystedt. Til samme generasjon hørte Conrad Baden, som med sine vokalverker og orkesterkomposisjoner og ved sin pedagogiske virksomhet opparbeidet seg en solid posisjon. Videre kan nevnes Per Hjort Albertsen, Hallvard Johnsen, Johan Kvandal, Øistein Sommerfeldt, Edvard Hagerup Bull og Edvard Fliflet Bræin. Alle disse begynte å komponere i folketonestil, men ble etter hvert påvirket av den neoklassiske retning. Enkelte av dem har i de senere år også benyttet dristigere elementer og kommet over i en mer fritonal stil.
Egil Hovland har markert seg med en meget allsidig produksjon og viser, som neppe noen annen norsk komponist, en meget stor spredning stilistisk, fra barokkpolyfoni til serielle komposisjoner og verker i neoekspresjonistisk stil. Hans samlede produksjon kan derfor sies å romme hovedtendensene i stilutviklingen i den norske tonekunsten på 1900-tallet.
I etterkrigstiden har særlig to komponister satset på å gå nye veier: Finn Mortensen utviklet et tonespråk bygd på Schönberg-skolens tolvtonestil og serialisme, mens Arne Nordheim mer knytter an til den neoekspresjonistiske polske skole (Penderecki), med bruk av elektroniske elementer. Etter en eksperimentell periode i 1960-årene, da flere komponister arbeidet med å tilegne seg nye impulser fra utlandet, har de senere tiår åpnet for en ny enkelhet og neoromantiske tendenser, der kunstmusikken mer enn tidligere låner stoff fra andre musikksjangere (jazz, pop). Blant de komponister som har markert seg i de senere tiår, er Kåre Kolberg, Ragnar Söderlind, Olav Anton Thommesen, Henning Sommerro, Terje Rypdal, John Persen, Bjørn Alterhaug, Lasse Thoresen, Åse Hedstrøm, Cecilie Ore, Asbjørn Schaathun, Magnar Åm, Tor Halmrast og Rolf Wallin.
Innen kirkemusikken kom Koralbok for den norske kirke (1926) til å få betydning for menighetssangen. Per Steenberg fikk med sin koralbok (1949) imidlertid større betydning for reformbestrebelsene innen norsk kirkesang. Han ivret for å føre de gamle koraler tilbake til deres opprinnelige rytmiske form. Et betydelig arbeid i denne sammenheng er gjort av Musica Sacra, Samfunn til kirkemusikalsk fornyelse. Sammen med Norsk Kirkesangerforbund har denne institusjonen virket for å fremme kirkelig bruksmusikk av gammel og ny dato.
Norsk Koralbok (1985) bryter med tidligere koralbøker ved at en rekke nye melodier (frikirkelige sanger, folketoner fra andre kulturer, angloamerikanske og afroamerikanske sanger og nykomponerte melodier) har fått innpass og dermed gitt menighetssang-repertoaret et mer pluralistisk preg. Denne utviklingen forsterkes ved at tradisjonell kirkemusikk i noen sammenhenger viker plassen for eksperimentelle former, kristen pop- og rockmusikk og korsang til moderne rytmer (Ten Sing). Den kirkemusikalske arven etter Sigurd Islandsmoen, Arild Sandvold, Ludvig Nielsen, Conrad Baden, Johan Kvandal, Egil Hovland, Rolf Karlsen og Knut Nystedt blir ført videre av yngre komponister som Trond Kverno og Kjell Mørk Karlsen.
Tidligere måtte sangere med interesse for opera søke utenlands, så vel for utdanning som for arbeidsmuligheter. På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet vant sangere som Gina Oselio, Borghild Langaard, Kaja Eide Norena og Ivar F. Andresen internasjonalt ry. I årene 1918-21 hadde Oslo landets første faste operaselskap, Opera Comique. Her opptrådte bl.a. Kirsten Flagstad, som senere ble en av verdens fremste Wagner-tolkere og ble den første sjef for Den Norske Opera, grunnlagt 1957. Av senere sangere med en karriere i utlandet kan nevnes Aase Nordmo Løvberg, Ingrid Bjoner, Anne Gjevang, Knut Skram, Elizabeth Norberg-Schulz, Solveig Kringlebotn, Marianne Hirsti og Randi Stene.
Til de fremste klassiske musikere siden den annen verdenskrig hører pianistene Robert Riefling, Eva Knardahl, Kjell Bækkelund og Leif Ove Andsnes, fiolinistene Arve Tellefsen og Terje Tønnesen, trekkspillkunstneren Toralf Tollefsen, cellisten Truls Mørk, bratsjisten Lars Anders Tomter, klavertrioen Grieg Trio og strykekvartetten VertavoKvartetten.
Av norske orkestre har særlig Oslo Filharmoniske Orkester og Det Norske Kammerorkester vakt oppsikt i utlandet, men også Bergen Filharmoniske Orkester, Trondheim Symfoniorkester, Stavanger Symfoniorkester og TrondheimSolistene har høstet gode kritikker.
Også utenom klassisk musikk har norske utøvere markert seg internasjonalt. Av jazzmusikere gjelder dette bl.a. sangerne Karin Krog og Silje Nergaard, saksofonisten Jan Garbarek, gitaristen Terje Rypdal, bassisten Arild Andersen, trommeslagerne Jon Christensen og Paal Nilssen-Love, trompeteren Nils Petter Molvær og keyboardisten Bugge Wesseltoft.
Wenche Myhre ble i 1960-årene den første norske popstjerne som gjorde suksess i utlandet, med en stor karriere særlig i de tysktalende land. Popgruppen a-ha gikk i 1985 som de første norske artister til topps på salgslistene i USA. Sissel Kyrkjebø og Mari Boine har beveget seg på tvers av sjangere og gjort lykke med det. Ellers har flere norske black metalgrupper, f.eks. Dimmu Borgir og Satyricon, et stort og trofast publikum i flere europeiske land
Organer
Ringve Museum, Trondheim, har landets største spesialsamling musikkinstrumenter fra hele verden, og Norsk Folkemuseum, Oslo, har den største samlingen av eldre norske folkemusikkinstrumenter.
Rikskonsertene er et statlig organ som driver musikkformidling for hele landet. Det produserer konserter og organiserer turneer, til dels i samarbeid med fylkeskommunene.
Fond for lyd og bilde (tidl. Norsk Kassettavgiftsfond) gir økonomisk støtte til bl.a. musikkprosjekter. Norsk Musikkinformasjon driver bl.a. informasjonsarbeid om norsk musikk og musikkliv i inn- og utland, og kopiering av manuskripter for distribusjon.
Det finnes et stort antall foreninger innen norsk musikkliv. Norsk musikkråd er en samarbeids- og interesseorganisasjon for 30 landsomfattende musikkorganisasjoner, som representerer både amatører og profesjonelle. Blant disse er Norges Musikkorps Forbund, Norges Korforbund, Norsk Rockforbund, Musikkens Venners Landsforbund og Musikk i Skolen. Blant andre organisasjoner i norsk musikkliv kan nevnes Musikernes Fellesorganisasjon, Norsk Operasangerforbund, Norges Komponistforbund og Ny Musikk.
TONO er en sammenslutning av komponister, tekstforfattere, musikkforleggere, og rettsetterfølgere etter slike, som ivaretar fremføringsrettigheter og lydfestingsrettigheter til musikkverker. GRAMO ivaretar utøveres og plateselskapers rettigheter. De fleste norske plateselskaper er organisert i FONO.
Utdanning
Norges musikkhøgskole, Griegakademiet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Høgskolen i Agder, Høgskolen i Stavanger, Høgskolen i Tromsø og Barratt Dues Musikkinstitutt gir praktisk og teoretisk fagutdanning av musikkpedagoger, utøvere og komponister; utdanning av musikkpedagoger skjer også ved Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Volda. Kunsthøgskolen i Oslo, avd. Statens operahøgskole, utdanner sangere for opera og andre former for musikkteater. Høgskolen i Telemark underviser i folkemusikk.
Enkelte videregående skoler har egen musikklinje, og en rekke folkehøyskoler har bygd opp egne musikktilbud. I over 300 kommuner finnes det kommunale musikkskoler, som gir undervisning til hovedsakelig barn og unge.
Begivenheter
Av årlige musikkpriser kan nevnes Spellemannprisen, Kritikerprisen, Lindeman-prisen, Grieg-prisen og Buddy-prisen.
Konkurransen Prinsesse Astrids musikkpris avholdes i Trondheim hvert annet år, alternerende for klaver, strykere, treblåsere og sang. Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse har siden 1988 blitt avholdt i Oslo, de to første gangene for pianister, siden for sangere.
Det arrangeres stadig flere musikkfestivaler i Norge. Den største og mest tradisjonsrike er Festspillene i Bergen, som i likhet med Festspillene i Nord-Norge også omfatter bl.a. teater og kunst. Siden slutten av 1980-årene har det blitt etablert årlige kammermusikkfestivaler, bl.a. i Oslo, Risør og Stavanger. Ultima-festivalen i Oslo og Ilios-festivalen i Harstad er festivaler for samtidsmusikk. Innen jazz og beslektede musikkformer har Norge flere årlige festivaler med solid tradisjon, bl.a. i Molde, Kongsberg, Voss, Lillehammer, Vadsø, Stavanger og Oslo. Innen rock finnes bl.a. Kalvøyafestivalen utenfor Oslo og Quartfestivalen i Kristiansand.
Et utvalg norske komponister og utøvere
Georg von Bertouch, K 1688-1743 Sonater, kantater
Johan Henrik Freithoff, I, K 1713-1767 Solo- og triosonater
Johan Daniel Berlin, I, K 1714-1787 Kantater, orkester- og klaververker, musikkteori
Johan Henrich Berlin, I, K 1741-1807 Sonater, sinfoniaer, kantater
Ole Andreas Lindeman, I, K 1769-1857 Koralbok, klaverstykker, sanger
Hans Hagerup Falbe, K 1772-1830 Orkesterverker, kammermusikk, syngespill
Lars Roverud, P 1777-1850 Kurs for lærere
Lars Møller Ibsen, K 1786-1846 Sanger, leilighetsmusikk
Waldemar Thrane, K, D 1790-1828 Syngespill, orkesterverker, sanger
Torgeir Augundsson («Myllarguten»), I 1799-1872 Hardangerfelespiller
Friedrich August Reissiger, D, K 1809-1883 Scenemusikk, sanger
Ole Bull, I, K 1810-1880 Verker for fiolin/orkester og fiolin/klaver
Ludvig Mathias Lindeman, I, S 1812-1887 Folkemusikkbearbeidelser, orgelverker, koralbok, sanger
Halfdan Kjerulf, K, P 1815-1868 Romanser, mannskorsanger, klaverstykker
Martin Andreas Udbye, K, I 1820-1889 Syngespill, korverker, kammermusikk, opera
Johan Gottfried Conradi, K, D, F 1820-1896 Mannskorsanger, kirkekantate
Johan Didrik Behrens, D, P 1820-1890 Mannskorsanger, sangbøker
Fel-Jakup (Jakup Olsen), I 1821-1876 Felespiller
Thomas Tellefsen, I, K 1823-1874 Klaverkonserter, kammermusikk, klaverstykker
Otto Winter-Hjelm, K, F 1837-1931 Symfonier, kammermusikk, kantater
Johan Svendsen, K, D 1840-1911 Orkesterverker, kammermusikk
Thorvald Lammers, V, D 1841-1922 Korverker, romanser
Rikard Nordraak, K 1842-1866 Romanser, mannskorsanger
Edmund Neupert, I, P, K 1842-1888 Klaverstykker
Edvard Grieg, K, I 1843-1907 Romanser, klaververker, korverker, orkesterverker, kammermusikk
Johan Selmer, K, D 1844-1910 Orkesterverker (programmusikk), verker for kor og orkester, romanser
Erika Lie Nissen, I 1845-1903 Pianist
Christian Cappelen, I, K 1845-1916 Orgelverker, klaverstykker, sanger, messebok
Agathe Backer Grøndahl, I, K 1847-1907 Romanser, klaverstykker
Johannes Haarklou, K, I 1847-1925 Orkesterverker, operaer, orgelverker, kammermusikk, romanser, korverker
Ole Olsen, D, K 1850-1927 Operaer, orkesterverker, sanger
Iver Holter, D, K 1850-1941 Orkesterverker, kammermusikk, kantater, sanger
Christian Sinding, K 1856-1941 Orkesterverker, kammermusikk, klaververker, vokalverker
Per Winge, D, K 1858-1935 Romanser, scenemusikk, kammermusikk, korsanger
Gina Oselio, V 1858-1937 Mezzosopran
Catharinus Elling, K, S 1858-1942 Orkesterverker, kammermusikk, operaer, korverker, folkemusikkbearbeidelser
Gerhard Schelderup, K, F 1859-1933 Operaer, orkesterverker, kammermusikk, sanger, komponistbiografier
Hjalmar Borgstrøm, K, F 1864-1925 Orkesterverker, kammermusikk, klaverstykker, sanger
Johan Halvorsen, D, K 1864-1935 Orkesterverker, scenemusikk, kammermusikk, sanger
Per Steenberg, I, K 1870-1947 Kantater, korsanger, koralbok
Sigurd Lie, K, D 1871-1904 Romanser, korsanger, kammermusikk, orkesterverker, kantater
Eyvind Alnæs, I, K 1872-1932 Romanser, korsanger, kammermusikk, orkesterverker, folketonebearbeidelser
Johan Backer Lunde, K 1874-1958 Romanser, orkesterverker, klaverstykker
Halfdan Cleve, K, I 1879-1951 Klaververker (bl.a. 5 konserter), sanger
Arne Eggen, K, I 1881-1955 Operaer, oratorium, orkesterverker, kammermusikk, romanser
Sigurd Islandsmoen, K, I 1881-1964 Oratorier, kantater, sanger, orkesterverker, kammermusikk
Alf Hurum, K 1882-1972 Orkesterverker, kammermusikk, klaverstykker, sanger
Borghild Langaard, V 1882-1939 Sopran
Kaja Eide Norena, V 1884-1968 Sopran
Fartein Valen, K 1887-1952 Kammermusikk, orkestermusikk, korverker, klaver- og orgelverker
Edvard Bræin, D, K 1887-1957 Sanger, orkesterverker
David Monrad Johansen, K, F 1888-1974 Orkesterverker, korverker, kammermusikk, sanger, klaververker
Sverre Jordan, K, D 1889-1972 Romanser, scenemusikk, orkesterverker, kammermusikk
Marius Moaritz, Ulfrstad, K 1890-1968 Orkesterverker, korverker, sanger
Pauline Hall, K, F 1890-1969 Orkesterverker, scenemusikk, kammermusikk, sanger, klaververker
Ludvig Irgens-Jensen, K 1894-1969 Orkesterverker, korverker, romanser, klaververker
Kirsten Flagstad, V 1895-1962 Sopran
Bjarne Brustad, K 1895-1979 Orkesterverker, kammermusikk, opera, sanger
Arild Sandvold, K, D, I 1895-1984 Kantater, kammermusikk, orgelverker
Harald Sæverud, K 1897-1992 Orkesterverker, klaververker
Arild Kleven, K 1899-1929 Orkesterverker, kammermusikk, klaverstykker, sanger
Thomas Beck, P, K 1899-1963 Korverker, klaverstykker, sanger
Erling Kjellsby, K, I 1901-1976 Orkesterverker, korverker, kammermusikk, orgelverker, klaverstykker
Eivind Groven, K, I 1901-1978 Orkesterverker, korverker, sanger
Olav Kielland, D, K 1901-1985 Orkesterverker, korverker, sanger, klaververker, sanger
Harald Lie,K 1902-1942 Orkesterverker, sanger med orkester, korsanger
Øivin Fjeldstad, I, D 1903-1983 Fiolinist
Sparre Olsen, K 1903-1984 Sanger, korverker, klaverstykker, orkesterverker, kammermusikk
Hilmar Alexandersen, I 1903-1993 Felespiller
Klaus Egge, K 1906-1979 Orkesterverker, kammermusikk, korverker, klaververker, sanger
Ludvig Nielsen, K, I 1906- Motetter, messer, kantater, orgelverker
Conrad Baden, K, F 1908-89 Orkesterverker, kammermusikk, orgelverker, korverker, sanger
Geirr Tveitt, K, I 1908-1981 Orkesterverker, operaer, balletter, klaververker, sanger
Sigbjørn Bernhoft Osa, I 1910-1990 Hardingfelespiller
Jens Book Jenssen, V 1910- Sanger og revyartist
Ragnar Vigdal, V 1911- Folkesanger
Rolf Karlsen, I, K 1911-1982 Orgelverker, kammermusikk
Robert Riefling, I, P 1911-1988 Pianist
Robert Levin, I, P 1912-1996 Pianist
Gunnar Sønstevold, K 1912-1991 Orkesterverker, filmmusikk, ballettmusikk, kammermusikk
Toralf Tollefsen, I 1914-94 Trekkspiller
Finn Arnestad, K 1915-94 Orkesterverker, kammermusikk, korverker
Hallvard Johnsen, K 1916- Orkesterverker, korverker, opera, kammermusikk, sanger
Robert Normann, I 1916- Jazzgitarist
Maj Sønstevold, K, P 1917-1996 Teater- og filmmusikk, klavermusikk, orkesterverker, kammermusikk
Hans Brimi, I 1917- Felespiller
Finn Ludt, K, I 1918-1992 Ballettmusikk, scenemusikk, sanger, klaverstykker
Bjørn Fongaard, K, I 1919-1980 Orkesterverker, kammermusikk, orgelverker, elektroniske verker
Per Hjort Albertsen, K, P 1919- Orkesterverker, korverker, kammermusikk, sanger
Johan Kvandal, K, F 1919- Kammermusikk, kantater og annen kormusikk, orkesterverker, sanger
Knut Nystedt, K, I 1919- Orkesterverker, korverker, kammermusikk, sanger
Øistein Sommerfeldt, K, F 1919-1994 Klaververker, orkesterverker, kammermusikk, sanger
Arne Dørumsgaard, K, S 1921- Klaververker, sanger, arrangementer, utgivelser av eldre mesteres verker
Antonio Bibalo, K 1922- Kammermusikk, orkesterverker, operaer, klaververker
Edvard Hagerup Bull, K 1922- Orkesterverker, kammermusikk, klaververker
Finn Mortensen, K, P 1922-1983 Orkesterverker, kammermusikk, klaververker
Nora Brockstedt, V 1923- Jazz- og visesanger
Aase Nordmo Løvberg, V, P 1923- Sopran
Bjarne Nerem, I 1923-91 Jazzsaksofonist
Ragnar Ulfung, V 1924- Tenor
Edvard Fliflet Bræin, K 1924-1976 Orkesterverker, operaer, kammermusikk, sanger
Egil Hovland, K, I 1924- Orkesterverker, korverker, orgelverker, kammermusikk, sanger
Ingrid Bjoner, V 1927- Sopran
Eva Knardahl, I 1927- Pianist
Alf Andersen, I 1928-1962 Fløytist
Sigurd Berge, K 1929- Orkesterverker, kammermusikk, ballettmusikk, skolemusikk, elektrofon musikk
Edith Thallaug, V 1929- Mezzosopran
Kjell Bækkelund, I, F 1930- Pianist
Arne Nordheim, K 1931- Verker med kombinasjon av tradisjonelle instrumenter og elektrofone midler
Nyhus, Sven, I, K, P 1932- Fiolinist, musikkforsker
Hauk Buen, I 1933- Hardingfelespiller
Kåre Kolberg, K 1936- Musikk for radio og fjernsyn, kammermusikk, vokalverker
Arve Tellefsen, I, P 1936- Fiolinist
Karin Krog, V 1937- Jazzsanger
Alfred Janson, K 1937- Orkesterverker, vokalverker, scenemusikk, musikk for film og fjernsyn, opera, klavermusikk
Knut Skram, V 1937- Baryton
Magne Grov, K, I 1938- Orkesterverker, kammermusikk, orgel- og korverker
Bjørn Wilho Hallberg, K 1938- Kammermusikk, orkester, verker, sanger
Sondre Bratland, V, K 1938- Folkesanger
Ketil Hvoslef, K 1939- Kammermusikk, instrumentalverker
Brynjar Hoff, I 1940- Oboist
Egil Kapstad, I, K, P 1940- Jazzpianist. Jazzkomposisjoner, teatermusikk, kammermusikk
John Persen, K 1941- Korverk, orkesterverk
Folke Strømholm, K 1941- Klaverkonserter, kammermusikk, verker med innslag av samisk folkemusikk
Anne-Lise Berntsen, V 1943- Sopran
Jon Christensen, I 1943- Jazztrommeslager
Magne Hegdal, K 1944- Klaververker, kammermusikk
Terje Kvam, I, P 1944- Organist
Einar Steen-Nøkleberg, I, P 1944- Pianist
Jan Garbarek, I, K 1945- Saksofonist. Teater- og ballettmusikk, jazzkomposisjoner
Bjørn Alterhaug, I, K 1945- Bassist. Orkesterverker, instrumental- og vokalverker
Arild Andersen, I, K 1945- Bassist. Jazzkomposisjoner
Trond Kverno, I, K 1945- Orgelverker, vokalverker
Ragnar Söderlind, K 1945- Operaer, orkesterverker, kammermusikk, vokalverker
Olav Anton Thommessen, K, P 1946- Operaer, vokal- og orkesterverker, kammermusikk
Kjell Mørk Karlsen, K, I 1947- Kirkelig bruksmusikk (orgelverker, korverker, messer), kammermusikk
Terje Rypdal, I, K 1947- Gitarist. Opera, vokal- og orkesterverker, jazz- og rockkomposisjoner
Anne Gjevang, V 1949- Alt
Jens Harald Bratlie, I 1949- Pianist
Åge Aleksandersen, V, I, K 1949- Rocksanger og -gitarist
Åse Hedstrøm, K 1950- Orkesterverker, kammermusikk, klaververker
Lillebjørn Nilsen, V, I, K 1950- Visesanger og -dikter, gitarist
Kirsten Bråten Berg, V 1950- Folkesanger
Synne Skouen 1950- Orkesterverker, klaververker, scenemusikk
Henning Sommerro, K, I 1952- Pianist, organist. Scenemusikk, instrumental- og vokalverker
Halvor Haug, K 1952- Orkesterverker
Ketil Bjørnstad, I, K 1952- Pianist. Klaverstykker, sanger
Jonas Fjeld, V, I, K 1952- Rocksanger og -gitarist
Cecilie Ore, K 1954- Orkesterverker, elektronisk musikk, kammermusikk
Terje Tønnesen, I 1955- Fiolinist
Mari Boine, V, K 1956- Sanger med røtter i samisk musikk
Kari Bremnes, V, K, 1956- Visesanger og -dikter
Rolf Wallin, K 1957- Kammermusikk, orkesterverker, scenemusikk
Anne Grete Preus, V, I, K 1957- Rocksanger og -gitarist
Elizabeth Norberg-Schulz, V 1959- Sopran
Lars Anders Tomter, I 1959- Bratsjist
Truls Mørk, I 1961- Cellist
Bendik Hofseth, I, K, V 1962- Saksofonist og sanger. Komposisjoner innen jazz og beslektet musikk
Solveig Kringlebotn, V 1963- Sopran
Gisle Kverndokk, K, I 1967- Vokalmusikk, kammermusikk, orkesterverker, scenemusikk
Sissel Kyrkjebø, V 1969- Sanger
Leif Ove Andsnes, I 1970- Pianist
D = dirigent, F = forfatter, I = instrumentalist, K = komponist, P = pedagog, S = samler, V = vokalist
Henvisninger
Norske forhold er også beskrevet bl.a. i artiklene folkemusikk, jazz, musikal, musikkvitenskap, opera, populærmusikk, rock, viser
