Norsk Kvinneforbund

Norsk Kvinneforbund hadde en sosialistisk plattform, og hevdet at et sosialistisk samfunn var forutsetningen både for fred og for kvinnefrigjøring. Fredsarbeid og internasjonal solidaritet ble tillagt stor vekt. Som eneste organisasjon markerte Norsk Kvinneforbund den internasjonale kvinnedagen 8. mars i årene etter krigen.

Forbundet var organisert i Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund, deltok i de internasjonale konferansene som KDV holdt hvert tredje år, og fulgte opp KDVs politiske linje. Denne var klart sovjetvennlig, og i opposisjon til Vesten og NATO. Forbundet ble stemplet som en «kommunistisk dekkorganisasjon», medlemmene ble overvåket og utsatt for harde angrep.

Mellom 1965 og 1973 hadde Kvinneforbundet en nedgangsperiode, hvor ingen landsmøter ble holdt (Haukaa, 1982, s. 93). Inspirert og løftet fram av den nye feministiske bølgen på 1970-tallet, fikk de kraftig fremgang, og hadde i 1973 rundt 1200 medlemmer – mer enn både Nyfeministene og Norsk Kvinnesaksforening. Kvinneforbundet deltok i de politiske diskusjonene og var med på demonstrasjoner og aksjoner i regi av de nye kvinneorganisasjonene. I 1974 meldte de seg inn i Kvinneaksjonen for selvbestemt abort.

Mot slutten av 1970-årene ble det vanskelig å holde den organiserte kvinnebevegelsen i gang. Flere foreninger ble etter hvert nedlagt. Norsk Kvinneforbund fortsatte virksomheten, blant annet ga de ut bladet Kvinner i Tiden. I 1999 måtte de gi seg og legge ned. Sovjetsamveldet var da oppløst, og brobygging mellom Øst og Vest var ikke lenger en politisk drivkraft.

• Norges Husmorlagsforbund
• Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund
• kvinners rettigheter i Norge fra 1945 til 1990

• Runa Haukaa: Bak slagordene. Den nye kvinnebevegelsen i Norge. Oslo 1982
• Lundby, Kristin: Norsk Kvinneforbund 1948-1960. Hovedoppgave i historie høsten 1978. UiO
• Kvinnekultur-tidsskriftene: Linjer bakover. Seminarinnledning av Guri Thambs-Lyche 29.11.2006, Kilden