Nytt håp for Store norske leksikon?

Nytt håp for Store norske leksikon?. Fritt Ord og Sparebankstiftelsen har varslet at de vil bidra med 2 millioner kroner i prosjektmidler til snl.no og at de vil stå i spissen for å etablere en stiftelse som skal sørge for videre drift av nettleksikonet. Dermed kan kanskje Store norske leksikon og et norsk, kvalitetssikret leksikon på nett være sikret.

Kunnskapsforlaget vil nå innlede samtaler med de to stiftelsene for å legge til rette for at tjenesten skal kunne videreføres.

Når det gjelder det redaksjonelle arbeidet, vil det ikke bli videreført av redaksjonen. Den omfattende oppdateringen som er nødvendig for å ha en så god tjeneste som mulig, er dermed fortsatt et uløst problem, men tilbudet fra Fritt Ord og Sparebankstiftelsen er et svært viktig skritt for at man kan forsøke å legge til rette for dette. Midlene som er stilt til disposisjon, vil kun gå til prosjektledelse og teknisk drift. Kunnskapsforlagets redaksjon vil bli nedbemannet fra 1. juli 2010.

Pressemelding av 10. mars (se under).

Gi din støtte til Store norske leksikon - bli tilhenger av støttegruppen for snl.no på Facebook-lenke: http://www.facebook.com/#!/group.php?gid=363838353757&ref=ts

Pressemelding:

Store norske leksikon avvikles 1. juli som en forlagseid tjeneste - Vil et norsk nasjonalt leksikon få leve videre som stiftelse med offentlig finansiering?

All drift av nettstedet storenorskeleksikon.no er besluttet avviklet fra eierne Aschehoug og Gyldendals side med virkning fra 1.7.2010. Store norske leksikons utgiver Kunnskapsforlaget vil heretter konsentrere seg om å være Norges ledende ordbokforlag.

Den nasjonale institusjonen Store norske leksikon bør leve videre. Derfor er eierne Aschehoug og Gyldendal villige til å stille data, apparat rundt og nettstedsteknologi til disposisjon for en stiftelse med offentlig støtte.

Et stolt kapittel i norsk kulturhistorie avsluttes med dette. Siden unionsoppløsningen i 1905 har norsk forlagsbransje sørget for kontinuerlig nasjonalleksikonutgivelse i Norge, i motsetning f.eks. til Danmark og Sverige. Leksikonet var en stor økonomisk suksess for eierne frem til slutten av 1990-årene. I årene etter dette har Aschehoug og Gyldendal tapt omtrent like mye på å holde Store norske leksikon oppe, som de tjente i de 20 foregående årene.

Konkurransen fra gratis innhold på Internett, først og fremst Wikipedia, var medvirkende til at Store norske for ett år siden ble åpnet for annonsefinansiert gratis tilgang og direkte oppdatering. Det nye nettstedets kombinasjon av fagfolk-kvalitetssikring og brukerbidrag har blitt vel mottatt, og ansees som den rette modell for fremtidens nasjonalleksikon i land som Norge. Annonseinntektene og annen finansiering har imidlertid uteblitt, og nettstedet viser seg umulig å drive kommersielt videre.

Kunnskapsforlaget er klart til å inngå avtale med det offentlige om vederlagsfri overdragelse på betingelse av at leksikonet drives seriøst videre som nasjonalt fagfolk-leksikon. En stiftelse med offentlig støtte - en modell som vil sikre redaksjonell uavhengighet - er foreslått for eventuell fremtidig drift.

Henvendelser:
Administrerende direktør i Kunnskapsforlaget, Kristenn Einarsson, tlf 90129711

Tillegg til pressemelding

Hvorfor trenger Norge et nasjonalt leksikon med synlige fagfolk også i fremtiden?

Wikipedia er en verdenssuksess med sitt prinsipp om at alle kan bidra fritt og usignert, og ingen enkelt står ansvarlig. De nasjonale fagfolk-leksikonene har dermed mistet sitt økonomiske grunnlag og går mot nedleggelse. Store norske leksikon står nå for tur. Norge trenger et Wikipedia i fremtiden, men også et Store norske med synlige fagfolk som går god for og kan stilles til ansvar for innholdet. Som nasjonal institusjon er fagfolk-leksikonet viktig:

For skoleverk, læresteder og forskning, for å oppfylle grunnleggende krav til sitering og kildehenvisning - at man vet hvem avsender er.

For fagforfatterne og fagmiljøene, som formidlingsplattform med honorering og synlig kreditering.

For biblioteksektoren, som trenger kvalitetssikrede autoritative kilder.

For norsk fagspråk, og norsk som språk. Det er god språkpolitikk ikke å overlate valg og definisjon av norske fagtermer til en anonym brukermasse.

For nasjonens identitet, for å omtale det som er nasjonalt viktig, ikke minst for å fange opp et multikulturelt Norge i rask endring. Denne oppgaven bør ligge hos synlige ansvarlige og ikke det store kollektivet. Det kan også vise seg problematisk i lengden for kollektiv-leksikonets norske vinkling at det utgår fra en internasjonal plattform med hovedbase i USA.

For synliggjøring av makt. Et leksikon er en maktfaktor. Fagfolk-leksikonet synliggjør menneskene bak, det kollektive dugnadsleksikonet tilslører dem, med risiko for skjult maktkamp. Norges eventuelle eneste storleksikon i fremtiden må ikke være styrt av usynlige krefter inngitt autoritet på ukjente premisser.

For å oppfylle grunnleggende krav til en nasjonal institusjon. Hvis Internetts mekanismer alene får rå, vil vi om kort tid stå igjen - i Norge som i andre land - med ett leksikon, Wikipedia, som er en rik kilde til detaljert oppdatert informasjon, men som ikke oppfyller grunnleggende krav til en nasjonal kultur- og kunnskapsinstitusjon.