Octavio Paz var en meksikansk forfatter og diplomat. Han fikk Nobelprisen i litteratur 1990.
Hans diktning inntil 1957 er samlet i bindet Libertad bajo palabra fra 1958, fulgt av Salamandra fra 1962, Ladera este fra 1969, Vuelta fra 1976 og Árbol adentro fra 1988.
Paz' tidligere poesi kan karakteriseres som surrealistisk. Hans reiser som diplomat brakte ham i nær kontakt med Østens kunst og filosofi, noe som gjenspeiles i hans senere verk. Følelsen av absolutt ensomhet, behovet for å identifisere seg med verden, søkingen etter syntesen som kan gjenopprette menneskets tapte enhet, er grunnmotiver i hans diktning.
Paz gjorde seg også bemerket som prosaforfatter. Den innflytelsesrike essaysamlingen El laberinto de la soledad (1950; svensk oversettelse: Ensamhetens labyrint, 1984) er en dyptpløyende analyse av meksikansk karakter og kultur, fulgt av Posdata fra 1970.
Videre kan nevnes de litteraturkritiske verkene El arco y la lira fra 1956 og Los hijos del limo fra 1974.
- Andre bøker er El ogro filantrópico fra 1979
- Sor Juana Inés de la Cruz o las trampas de la fe fra 1982
- Tiempo nublado fra 1983
- Pequeña crónica de nuestros días fra 1990
- La llama doble. Amor y erotismo fra 1993
- Vislumbres de la India fra 1995
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.