Mens den første domkirken i Christiania hadde hvelv av teglstein, gjorde den svake økonomien at det aldri var snakk om annet enn trehvelv i Vår Frelsers kirke. De flattrykte hvelvene er festet til undersiden av takkonstruksjonen, og ble i 1720-årene dekorert med skymalerier. Ved enden av korsarmene er hvelvene valmet. I hvelvene var det seks opphengningspukter for lysekroner, med utskårete «roser» av tre. I kirken er det i dag fire lysekroner med årstall fra 1638 til 1700.
Saltakene over korsarmene er understøttet av de opprinnelige sperrebindene. I krysset mellom korsarmene var det fra begynnelsen en hengverkskonstruksjon. På taket lå det svart glasert takstein. I 1726 minnet James Collet om at han sammen med enkelte andre hadde gitt kirken «all den blaae Tagsteen hvor med den er tæcket». Steinen var murt fast til lekter, men kunne likevel blåse av. I 1695 betalte man en murmester for å reparere taket «som Vinden blest ned».
Opprinnelige må det store kirkerommet ha virket overveldende. Trass i blyglasset må de store vinduene ha sluppet inn mye lys. Det rike inventaret og den tidligere skilleveggen mellom skipet og koret har forsterket opplevelsen.
Mellom skipet og koret var det opprinnelig et korskille, som kan ha stått der til 1871, da man fjernet «Gitterverket mellem Koret og Kirken, hvori var to store Porte, smukt udskaarne og udstyrede med 24 udkilede Træsøiler, overtrukne med Messing».
I kirkerommet var det lukkede benker på hver side av midtgangene i alle skipets armer. Etter planen kunne benkene enten kjøpes eller leies. I regnskapet for perioden 1698–1703 inngår også utgifter til kongestolen ved det sørvestre hjørnet av korsmidten. I tillegg var det gallerier for menigheten og enkelte private innelukkede benker. I 1712 ble det laget en egen benk for general Sehested i den søndre korsarmen. På tegningen fra 1775 har kongestolen ved det innstikkende sørvestre hjørnet i skipet direkte oppgang herfra.
På veggene har det hengt epitafier og malerier. Fra domkirken i Gamlebyen stammer et portrett av Andre Bentsen Dallin, superintendent for Oslo stift i perioden 1601–1607. I kirken er det bevart en trearmet vegglampe merket med årstallet 1679. Den hang i Hellig Trefoldighets kirke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.