Oswald Spengler, født 1880, død 1936, tysk filosof. Spengler virket en tid som matematikklærer i München, og livnærte seg deretter som fri skribent.
Filosofi. Spengler er mest kjent for sitt verk Der Untergang des Abendlandes (2 bd., 1918–22). Her fremsetter han sitt organiske kultursyn og sin sykliske historieoppfatning. Han mener at kulturformene gjennomløper de samme faser som levende vesener gjør: ungdom, blomstring og forfall. Den europeiske kulturs alder kan derfor fastslås ved å sammenligne samtidsfenomener med paralleller i f.eks. gresk kultur. Sammenligningen viser at Europa har nådd den tilstivnede sivilisasjonsfase og står foran undergangen. Spenglers historiesyn innebærer troen på at biologiske krefter, «den organiske skjebnenødvendighet», spiller en større rolle for historisk utvikling enn ideer. Humanisme, menneskerettigheter og pasifisme vurderer han ikke høyt. I den urolige tiden etter den første verdenskrig ble Spenglers irrasjonalisme mottatt med begeistring, og selv så han en mulighet for Vestens fornyelse i nazismen. Det historiesyn som ligger til grunn for hovedverket, forutsetter imidlertid at forutsigelse av fremtidens historie er vitenskapelig mulig, noe som i dag avvises av de fleste faghistorikere og vitenskapsfilosofer. På norsk finnes Mennesket og teknikken (utg. 1988).
